Savnet bare russerne på Pomormarsjen

Den tradisjonsrike Pomorfestivalen i Vardø avsluttes med en norsk-russisk Pomormarsj over fjellet Domen. I år fyller marsjen 30 år. Vi ble med på den spektakulære turen.

Published 02. august 2021

Av Ksenia Novikova

Hver sommer feires Vardøs rike pomorhistorie og forbindelsen til nabolandet Russland. Den arktiske fiskebyen inviterer på marked, forestillinger, foredrag, konserter, debatter og ulike opplevelser som gjør Vardøs historie levende for publikum.

Som avslutning på Pomorfestivalen går fastboende og besøkende Pomormarsjen fra Kiberg over fjellet Domen. Ruta er på 10 kilometer og svinger innom Norges østligste punkt, Kibergneset.

– Dette var et kjempebra arrangement og en flott markering på det norsk-russiske samarbeidet. Bare synd at vi ikke fikk sett russere her slik de har vært med før, sier Markus Karlsen som er leder for Det internasjonale Barentssekretariatet (IBS).

Se video fra Pomormarsjen over Domen:

Annerledes festival

Til tross for usikkerheten knyttet til korona, har Pomorfestivalen blitt arrangert de siste to årene. Russere har ikke kunnet komme over grensen for å delta, men arrangementene har blitt strømmet på nett.

Kulturpilot, Gry Anita Kristiansen.

Vardø har også fått nye kunstinstallasjoner, laget av kunstnere fra Arkhangelsk.

Norsk-russisk historie skrives fremdeles i Nord-Norge, og spesielt i Vardø. Moderne pomorer handler ikke med mel og fisk, men utveksler ideer, initiativer, kunst og kultur. I vanlige år tar mange russere turen over grensen for å delta i Pomorfestivalen.

– Våre russiske venner er sterkt savnet. Til neste år håper vi på normale tilstander, sier festivalsjef Gry Anita Kristiansen.

Norske fiskere i nord og russiske kjøpmenn fra Kvitsjøtraktene og Kolahalvøya utvekslet jevnlig varer fra 1700-tallet og frem til den russiske revolusjonen. Det ble kalt pomorhandel.

Russenorsk er et blandingsspråk som oppstod i handelsårene. Enkelte ord fra russenorsk skal fremdeles være i bruk i dagens Nord-Norge, eksempelvis: kartanka (filtsko), klæba (brød) og å kvase (drikke seg full).

Pomorhandelen gjorde at Finnmark på 1800-tallet framsto som et attraktivt område for tilflytning av nordmenn fra sør og kvener fra Finland. De første byene i nord, som Vardø, Hammerfest og Tromsø ble etablert for å formalisere handelen.

Det ble slutt på pomorhandelen i kjølvannet av den russiske revolusjonen. Da bolsjevikene tok makten i Russland, begrenset de den økonomiske uavhengigheten til russiske bønder og handelsmenn. 

Kilde: Historiker Mikhail Kopitsa (les mer her)

Vis merVis mindre

LES OGSÅ:
Pomorhandelen i en ny tid >>
Frigjøringsdagen i Lille Moskva >>