Frigjøringsdagen i Lille Moskva

­­Det er meldt stiv kuling, men plassen foran Partisanmuseet i Kiberg fylles av folk. Kommunen er representert ved ordføreren. Det russiske generalkonsulatet er til stede. Forsvaret er tilstede og to soldater står æresvakt med et norsk og et russisk flagg som vaier fargesterkt i gråværet. Her er også dagens æresgjester, veteranene og tidsvitnene. Blant dem: ildsjel i den norsk-russiske vennskapsforeningen (NoRu) Gunnhild Amalie Schmidt. Hun husker godt den dagen engasjement hennes ble vekket.

– Det var en russerfange i fjæra som skulle dra opp noen materialer. Han gled fordi det var så glatt. Da ble han slått ned av en tyskeroffiser. Og det var mer enn jeg klarte, forteller Gunnhild. Stemmen hennes går opp noen hakk når hun minnes, øyene blir blanke.

Gunnhild sprang skjelvende hjem og gråt hele veien. Familien forstod ikke hvorfor Gunnhild var helt ute av seg. Da hun omsider klarte å prate om hendelsen, var hun sikker i sin sak:

– Jeg sa da at når jeg blir voksen og stor så skal jeg hjelpe sovjeterne. Jeg ble nå aldri så stor, men voksen ble jeg. Siden har jeg hatt et godt og nært forhold til Russland og russere. Når vi treffes, om de kommer til Norge eller om vi reiser til Russland, så er det som å møte familien, sier Gunnhild.

Partisanbygda Kiberg

Frigjøringsdagen markerer ikke bare freden, men hedrer også veteraner og deres innsats for Norge. Når det gjelder Vardøs veteraner, måtte de lenge vente på nasjonens anerkjennelse.

Da Norge ble okkupert under andre verdenskrig, flyktet mange som bodde i Kiberg over til Sovjetunionen. 45 kiberginger meldte seg inn i den røde hær, i tillegg til et ukjent antall informanter og hjelpere. I etterkrigsårene var det ikke bra å være assosiert med kommunistene i Russland og heltefortellingene fra partisanbygda ble fortiet. Men de ble ikke glemt.

Øyevitner og deres etterkommere på norsk og russisk side av grensen, har gjennom den norsk-russiske vennskapsforeningen holdt kontakt i flere tiår. De treffes jevnlig for å pleie sine vennskapsbånd, og sørger for at partisanhistorien lever videre.

FAKTA OM PARTISANENE:

• Partisanene i Finnmark var en motstandsbevegelse under andre verdenskrig.
• Partisanvirksomheten bestod av sivile finnmarkinger som sammen med sovjetiske styrker kjempet, i likhet med andre norske motstandsbevegelser slik som Milorg, Pelle- gruppen, Osvald- gruppen og Oslogjengen, mot den tyske okkupasjonsmakten.
• Årtier gikk før kong Harald på nasjonens vegne beklaget den måten partisanene i Finnmark ble behandlet på etter krigen. Regjeringens offisielle beklagelse kom først i 2019. (Kilde: NRK)

Ord får deg til å tenke – musikk får deg til å føle

For venneforeningen NoRu er sang og musikk en viktig del av samværet. Trekkspillet er alltid på plass og trakteres av Jakob Mikkelsen. Egne sanghefter er trykket, med sanger fra både Norge og Russland. Vakkert og rørende er det å høre den kjente melodien Moskva-netter sunget på norsk og russisk samtidig.

Om du en dag bestemmer deg for å dykke ned i historien og tar turen til Vardø rundt 8. mai, bør du undersøke om NORU planlegger en markering i anledning dagen. Du vil garantert bli invitert med om du spør. Ofte vil de ha besøk av sine russiske venner og markere dagen sammen med dem.

Barentssekretariatet fikk gleden av å delta da NoRu møttes 8. mai 2021, og vi nynner fremdeles på sangene som ble spilt og sunget på under denne hjertelige markeringen.