Kina - Norsk nærområde

Sommeren 2010 har vært et gjennombrudd for transport i den Nordlige Sjørute. Aldri før er det gjennomført flere kommersielle operasjoner langs kysten av Sibir.

Årsaken til dette er bl. annet at utbredelsen av is i Arktis er på et minimum. Børge Ousland sin ekspedisjon har allerede seilt Nordøstpassasjen, og har omtrent ikke møtt på is. De tar nå fatt på Nordvestpassasjen, og det vil være veldig interessant å følge båten, og se når de er tilbake i Norge.

På grunn av endringer i klima vil utbredelsen av større havområder øke i Arktis. Dette vil selvsagt utløse større miljøfokus, men samtidig øke mulighetene også for å utnytte marine ressurser. Dette vil selvsagt komme i tillegg til mineraler og olje/gass.

Regulær trafikk via den Nordlige Sjørute har tidligere i all hovedsak foregått som nasjonale sovjetiske og senere russiske prosjekter. Tyske Beluga Shipping sine seilinger i fjor fra Østen til Europa via den nordlige sjørute viste at også internasjonale aktører ønsker å utnytte potensialet og mulighetene knyttet til å seile denne ruten.

Russiske fartøyer driver trafikk på den Nordlige Sjørute året rundt for å betjene de russiske bosettingene og industrien langs ruten. Det er allikevel transittrafikken som går gjennom hele ruten som vekker interesse i vesten.

Den nylig gjennomførte seiling med gasskondensat fra Murmansk til Kina viser at også store tankfartøyer kan trafikkere ruten. Senere i høst skal olje fra russiske Varandey skipes til markedet i Kina gjennom den Nordlige Sjørute.

Men det som er mest interessant for Norge, er at skipet ”Nordic Barents” forlater Kirkenes med 40 000 tonn jernkonsentrat nå i begynnelsen av september på vei til Kina. Dette utgjør en viktig milepel i arbeidet med å få til en økning av kommersiell skipstrafikk gjennom denne ruten med utgangspunkt i norske havner. I tillegg kan man redusere $20 – 25 000 daglig på skip på ca 100 000 tonn.(CNN) Seilingstiden blir redusert, og dermed utslippet av klimagasser.

Mye av utfordringene knyttet til en slik trafikkøkning henger sammen med de store avstandene og manglende infrastruktur langs ruten. Ruten går gjennom noen av vedens mest sårbare naturområder og miljøhensyn må veie tungt når det skal legges til rette for fremtidens trafikkmønster.

Russland har besluttet å bygge 10 nye landbaserte stasjoner langs den Nordlige Sjøruten som et ledd i å øke sikkerheten. Satellittkommunikasjon og overvåking er viktige både i denne og andre sammenhenger og trolig har Norge mye å bidra med i en slik sammenheng. Både Vardø VTS og den nylig vedtatte etableringen av Barents Watch i Tromsø er viktige elementer som bør kunne sees i sammenheng med trafikk også via den nordlige sjørute.

Det nordlige Norge har en unik beliggenhet med naturgitte fortrinn som vil være viktig sett i sammenheng både med den nordlige sjørute og andre maritime og marine aktiviteter i nord.

Tilgang på velfungerende transportsystemer og tilhørende infrastruktur er av avgjørende betydning for en sikker, velfungerende og bærekraftig utvikling. Forståelsen for dette kan synes vell implementert i bred sammenheng som også speiles gjennom den norske regjeringens nordområdestrategi.

Russland satser stort på å bygge ut nødvendig infrastruktur i nord. Dette både i form av utvidede løsninger både i havner, på flyplasser, jernbane og veisystemer. Nødvendigheten av dette skyldes ikke bare den forventede økningen av aktivitetene i nord, men også det faktum at Russland allerede ikke har tilstrekkelig kapasitet i sine øvrige havner til å kunne ta unna for veksten i varestrømmene.

Både Finland og de øvrige landene i Baltikum med grense til Russland satser på et logistikksamarbeid med russerne og håndterer store godsmengder til og fra det russiske markedet over egen infrastruktur. Den stadige veksten og de gode erfaringene med denne type aktiviteter bidrar til at Finland ser dette som et satsingsområde med et potensial for ytterligere vekst. Dette kommer klart til uttrykk i Finlands arktiske strategi som ble presentert tidlig på sommeren i år. Finland ønsker å være en transportmessig bro mellom Europa og Arktis gjennom å bygge ny transportinfrastruktur der adgang til norsk havner i nord, både via vei og jernbane, er sentrale elementer.

På regionalt nivå har de øvrige landene i Barentsregionen, gjennom en uttalelse fra Barents Regionråds junimøte i Tromsø, påpekt behovet for å bygge en transportinfrastruktur som knytter sammen de ulike landenes transportnettverk. Dette for til fulle å kunne sikre optimale transport- og logistikkløsninger både i øst - vest og i nord - sør retning. En slik infrastruktur vil bygge opp under og styrke regionale utviklingsprosjekter.

Både EU og Kina viser stor interesse både for regionens råvarer og for å kunne ta del i utviklingen. Kina har sågar antydet at den Nordlige Sjørute er av så stor interesse at det kan være aktuelt å bygge sin egen is-gående flåte for å kunne utnytte denne ruten til fulle.

For Norge utgjør dette en unik mulighet til å befeste sin posisjon som en viktig samarbeidspartner i Arktis og i Barentsregionen. Gjennom utbygging av infrastruktur og transportsystemer som kan betjene både eget og andre nasjoners behov, vil dette åpne for nye samarbeidsmuligheter og økonomisk utvikling. Et viktig tiltak vil være å forlenge det norske gassrørsystemet helt opp i Barentshavet.

Dette vil kunne skape industriell aktivitet på land, samtidig som Norge tilbyr Russland å bruke norsk infrastruktur for eksport av russisk gass. Dette sammen med kompetanse i Nord om Nord, vil være den beste garanti for å sikre at Norge og norske interesser, tar aktivt del i den fremtidige utviklingen i Nord.