Ny giv for kommunesamarbeid

På 1990-tallet var det stor aktivitet mellom vennskapskommuner i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Dette kom blant annet som følge av at norske kommuner kunne søke økonomisk støtte til ulike former for tiltak gjennom støtteordninger i regi av Utenriksdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Etter at kommunene mistet muligheten til å søke om denne type midler har omfanget av aktivitet innenfor det norsk-russiske kommunale samarbeidet dalt betraktelig. 

De kommende årene skal Pia Svensgaard lede et prosjekt som tar sikte på å kartlegge samarbeidsaktiviteten i kommunesamarbeidet, samt bidra til at den økes. 

- Det er en rekke kommuner som har samarbeidsavtaler, men det nokså ulikt i hvor stor grad avtaler som er inngått holdes ved like i form av praktisk samarbeid, forteller hun.  

Geografisk utjevning
Målrettede stimuleringsmidler til kommunene har vært et svært viktig tiltak for å etablere et mellomfolkelig diplomati og skape gjensidig forståelse mellom innbyggere i Norge og Russland. 

På norsk side har et flertall av aktørene i Barentssamarbeidet hittil vært lokalisert til Øst-Finnmark, og på Kolahalvøya på russisk side. Svensgaard sier at ut fra geografiske og praktiske forhold har dette vært helt naturlig, men nå ønsker Barentssekretariatet å utvikle en langsiktig strategi for å forankre ideen om norsk-russisk samfunnsbygging hos flere aktører i hele Nord-Norge.

- Vi tror at en satsing rettet mot kommunene i landsdelen kan bli et viktig bidrag i en slik utjevning av den geografiske fordelingen av Barentssekretariatets virkemiddelbruk, sier Svensgaard.

55 prosent til Finnmark
I 2015 fordelte Barentssekretariatet 46 540 400 kroner i prosjektmidler. Det er inklusiv støtten til BarentsKult og til ungdomsprogrammet. Av disse midlene gikk hele 55 prosent, eller 25.672.400 til søkere i Finnmark. 28 prosent eller 12.887.000 kroner gikk til søkere i Troms, mens 17 prosent, som utgjorde 7.981.000 kroner, gikk til søkere i Nordland. 

I dag har alle de tre nordnorske fylkeskommunene, samt et stort antall kommuner inngått et samarbeid med regioner eller kommuner på russisk side. Nordland fylkeskommune har samarbeidet med Leningrad oblast siden 1987, og har senere også inngått en samarbeidsavtale med Arkhangelsk oblast. Både Troms og Finnmark fylkeskommune har samarbeidsavtaler med Murmansk og Arkhangelsk oblast og disse har blitt utvidet og fornyet en rekke ganger.

For de enkelte nordnorske kommunene er imidlertid aktivitetsnivået er veldig variabelt, og aktiviteten synker med avstanden fra den norsk-russiske grensa.

Sanksjoner
De to siste årene har det offisielle forholdet mellom Norge og Russland vært preget av sanksjonspolitikken og handelsrestriksjonene i etterkant krisen i Ukraina. Samtidig er det et uttrykt mål fra norske myndigheters side at det er viktig å opprettholde de mange gode samarbeidskanalene som finnes på lokalt og regionalt nivå og å videreutvikle disse. Det samme uttrykker russiske myndigheter.

Med dette prosjektet ønsker sekretariatet å få en bedre oversikt over hvordan situasjonen er i dag, og se på hvordan det er mulig å få flere kommuner i Nord-Norge engasjert i kommunesamarbeidet igjen. 

Barentssekretariatets nye prosjekt har følgende fem hovedmålsettinger. 

1. Kartlegge tilstanden når det gjelder samarbeid mellom norske og russiske kommuner og regioner i nord. Dette omfatter også kommuner/regioner utenfor russisk del av Barentsregionen.
2. Frembringe en oversikt over tidligere aktivitet innenfor kommunesamarbeidet. 
3. Ta initiativ til å reetablere samarbeid mellom norske og russiske vennskapskommuner der hvor aktiviteten har vært lav de siste årene.
4. Utforme arenaer, verktøy og rutiner for dokumentasjon av kunnskap og erfaringsutveksling om kommunesamarbeidet
5. Stimulere norske kommuner til økt samarbeid både ved å tilføre kommunene kompetanse og økonomiske virkemidler.

For mer informasjon om prosjektet, vennligst kontakt Pia Svensgaard
E-post: pia@barents.no
Telefon: +47 995 05 811