Ungdom vil skape en bærekraftig fremtid i Barentsregionen

Hvordan skape engasjement og inspirasjon for en bærekraftig fremtid i nord? Det var hovedspørsmålet da 70 ungdommer fra Barentsregionen nylig var samlet på konferansen «Generation Barents».

Published 05. mai 2023

Bodø 20.-21. april 2023:

Klokken er 09:00, og den kalde aprilvinden suser utenfor Beddingen Kulturhus i Bodø. Ungdommene Martin Gamst Johnsen (24) og Anette Bang (22) fra Barents Regionale Ungdomsråd gjør seg klare til å gå opp på scenen.

I løpet av de neste timene skal de være moderatorer for ungdomskonferansen «Generation Barents». Dette blir en krevende oppgave, men ungdommene er godt forberedt og gleder seg veldig til å endelig få presentert programmet som de har jobbet med i et år.

Både Martin og Anette er vant til å stå på en scene. Martin har i flere år holdt på med revyteater, mens Anette er ung politiker og fylkestingsrepresentant i Nordland fylkeskommune. Sammen holdt de publikum engasjert gjennom det 8-timers lange programmet dedikert til ungdom og Barentsregionens fremtid.

Hvordan skal Barentsregionen bli attraktiv?

Hvordan sikrer vi en bærekraftig og attraktiv region i fremtiden, og hvilke muligheter kan folk-til-folk­samarbeidet gi oss? Fredag 21. april samlet 70 ungdommer fra hele Barentsregionen seg på Beddingen Kulturhus i Bodø for å forsøke å finne et svar på dette spørsmålet.

Barents Regionale Ungdomsråd, bedre kjent som BRYC, er en av hovedarrangørene bak Generation Barents, sammen med Nordland fylkeskommune og Barentssekretariatet. Ideen bak arrangementet ble til for rundt et år siden, da man fikk et ønske om å skape noe stort for Barentsungdommen – et seminar som både kunne inspirere, men også gi ungdom konkrete verktøy til å utvikle sine lokalsamfunn.

Teksten fortsetter under bildet.

Deltagere på besøk på flymuseet i Bodø. Foto: UNG2024

Barents Regionale Ungdomsråd, bedre kjent som BRYC, er en av hovedarrangørene bak Generation Barents, sammen med Nordland fylkeskommune og Barentssekretariatet. Ideen bak arrangementet ble til for rundt et år siden, da man fikk et ønske om å skape noe stort for Barentsungdommen – et seminar som både kunne inspirere, men også gi ungdom konkrete verktøy til å utvikle sine lokalsamfunn.

Samtidig ønsket man å skape en møteplattform for unge ledere i nord. Med andre ord, vi trenger de gode hodene, de viktige erfaringene, de dyktige formidlerne og de engasjerende visjonene for å sammen bygge en sterk generasjon som skal skape fremtidens «Barents».

Deltakere fra mange verdenshjørner

Det er god stemning inne på Beddingen når hovedsalen begynner å fylles opp med snakkeglade deltakere. Her er det ungdommer fra både Norge, Finland, Sverige, Russland, Storbritannia, Italia, Iran og Mexico. Mange av dem har allerede møtt hverandre kvelden før, da det ble holdt en egen mottakelse og «bli-kjent-kveld» på Norsk luftfartsmuseum. Teambuilding-leker, middag med lokal mat og en uforglemmelig livekonsert med artistene Pure Instinct og Katarina Barruk var noen av høydepunktene fra kvelden.

«Ungdomsmedvirkning ligger nært mitt hjerte», sier fylkesordfører i Nordland Kari Anne Bøkestad Andreassen i sin åpningstale. Sammen med henne var også Inger Holten fra Utenriksdepartementet, statssekretær Øyvind Vad Petterson og fylkesråd for utdanning og kompetanse Fredric Martinsen Persson til stede for å ønske deltakerne velkommen til Generation Barents.

Teksten fortsetter under bildet.

Besøk på flymuseet. Foto: UNG2024

Flere paneler

Klokken er 10:00, og Martin og Anette introduserer dagens første panel som skal snakke om hva Barentssamarbeidet har betydd for den unge generasjonen. Vi har invitert fem engasjerte ungdommer (ildsjeler) som på hver sin måte har vært aktive i ulike deler av Barentssamarbeidet: den politiske dimensjonen, urfolk-, miljø-, utdanning-, kultur- og idrettssamarbeidet. Hver av dem har sin unike historie og erfaringer fra Barentssamarbeidet, og ikke minst i lys av dagens geopolitiske situasjon. Miljøperspektivet og "grønt skifte" kom spesielt i fokus under diskusjonen. Paneldeltaker Maria Grånemo fra Västerbotten, Sverige, forteller at det har vært mer snakk om miljø i løpet av det siste året enn det har vært i løpet av de siste ti år. "Krigen i Ukraina har forsterket behovet for rask omstilling til bærekraftige energiløsninger", sier hun.

Krigen har satt tydelige spor på alle områder av Barentssamarbeidet, noe som ble et eget diskusjonsemne i panelet. «Vi merker det veldig godt i idrettssamarbeidet», forteller Riikka Pulkkinen fra Kainuu, Finland. Riikka er med i programmet for unge idrettsledere YLIB (Young Leaders in Barents) og har erfaring fra idrettsfestivalen Barens Games. «Etter at krigen brøt ut manglet vi plutselig et helt land i Barents Games. Det føltes veldig rart å gjennomføre festivalen uten Russland». Det er ingen tvil om at Barentssamarbeidet står ovenfor en vanskelig og uforutsigbar tid, også når det kommer til ungdomssamarbeidet. Likevel er det fra myndighetenes side ikke ønskelig å kutte ut samarbeidet som er bygget opp over mange år, selv om enkelte arbeidsområder og samarbeidsprosjekter er satt på vent, og noen prosjekter begrenses til nordisk deltakelse.

Teksten fortsetter under bildegalleriet.

Hva skjer videre i BRYC?

Når det gjelder samarbeidet i BRYC, er det bestemt at aktivitetene i ungdomsrådet kan fortsette der det er mulig. BRYC representerer ingen myndigheter, de representerer seg selv som enkeltpersoner i en internasjonal organisasjon.

Neste del av seminarprogrammet handlet om et tema som engasjerer mange, nemlig ungdom og medvirkning i politiske prosesser. Tidligere diplomat Gøril Johansen åpnet programdelen med et viktig budskap: "Ungdom er ikke bare fremtiden - de er nåtiden. La ungdom få skinne". Ofte ser vi at ungdom blir involvert i samfunnsutviklingen, men hvor involvert blir de egentlig? Det er én ting å invitere ungdom på en konferanse for å be de om å holde en presentasjon. Det er en helt annen ting å la ungdommen få være med å sette agendaen for konferansen. I mange tilfeller blir ungdom brukt som "veggpryd" for å vise at man har involvert dem. I realiteten er begrenset hvor mye de unge faktisk får mulighet til å påvirke politikken. Arbeidet med Ungdommens nordområdemelding ble i denne sammenhengen nevnt som et godt eksempel på ungdomsmedvirkning.

Kulturhovedstedenes betydning

Aktive samfunn i nord var et annet tema Generation Barents ønsket å sette fokus på. Hvordan kan en såkalt «europeisk kulturhovedstad» (European Capital of Culture) bidra til å skape gode steder å bo? Dagens andre panel besto av representanter fra tre "europeiske kulturhovedsteder" i Barentsregionen – Bodø2024, Oulu2026 og Umeå2014 – som delte sine erfaringer og planer. Konklusjonen var at kulturhovedsteder kan fungere som en viktig plattform for samfunnsutvikling. Det settes av store ressurser som kan bidra til å sette i gang spennende utviklingsprosjekter og skape muligheter for både ungdom og internasjonalt samarbeid. Samtidig er det viktig å tenke langsiktig, da mange av disse ressursene og initiativene har en tendens til å forsvinne etter at kampanjen for kulturhovedstaden er avsluttet.

I neste del ble ungdommene på konferansen selv en del av programmet.  For å lære seg konkrete verktøy for medvirkning fikk deltakerne velge mellom to interaktive workshops («medvirkning gjennom dialog» og «medvirkning gjennom prosjektledelse»), holdt av to inspirerende kursledere: Siggie Stecher Jensen fra Narviksenteret og Tatiana Petrova fra LaunchPad Finland. Workshopene utfordret ungdommene på å reflektere over egne muligheter for å gjøre en forskjell, og at selv små initiativer kan bidra til å skape en positiv endring både lokalt og globalt.

«Hold kontakten!»

Helt til slutt i programmet ble deltakerne kjent med Henning Undheim og Embla Elda fra det europeiske ungdomsparlamentet, eller EYP (European Youth Parliament). EYP et internasjonalt ungdomsnettverk som har som mål å oppfordre selvstendig tenkning og sosiopolitiske initiativ hos unge mennesker, og som fokuserer på læring av viktige sosiale og faglige ferdigheter. Tidligere i år besøkte lederen av BRYC EYP sin ungdomssamling i Tromsø, der 300 ungdommer fra hele Europa var samlet for å delta i et såkalt «politisk rollespill». Dette er et konsept som BRYC ønsker å ta i bruk i sine fremtidige ungdomsarrangementer i samarbeid med EYP.

Generation Barents ble raskt en suksess og skapte mye engasjement blant deltakerne. Selv om fraflytting fortsatt er et stort problem i nord ser vi at det finnes mange muligheter for de unge. Det er viktig at vi ikke glemmer Barentssamarbeidet og det vi kan gjøre i fellesskap med våre naboland. Men det er minst like viktig at vi voksne ikke glemmer å la de unge få skinne, skape og ta eierskap til en region man får lyst å flytte tilbake til, og videreføre en ny generasjon Barents. 

«Hold kontakten!», legger Martin til på slutten av konferansen. Selv om de lange avstandene i nord kan virke uoverkommelige, kan enkle møter og samtaler være broen som knytter oss sammen i gode og vanskelige tider.

Generation Barents ble arrangert og finansiert av Barents Regionale Ungdomsråd (BRYC), Nordland fylkeskommune og det norske Barentssekretariatet, gjennom ungdomsmidlene vi har mottatt av Utenriksdepartementet. Arrangementet var en side-event under High North Dialogue-konferansen i Bodø og ble arrangert i samarbeid med partnerne Bodø2024 / yoUNG2024, Kainuu Region og Länsstyrelsen i Vasterbotten. Vi ønsker å uttrykke et spesielt takk til Norsk Luftfartsmuseum, Narviksenteret, LaunchPad Finland, Beddingen Kulturhus og Barbusmel.

  • BRYC står for Barents Regional Youth Council (Barents Regionale Ungdomsråd).
  • BRYC er et flernasjonalt ungdomsråd som består av unge representanter fra den norske, finske, svenske og russiske delen av Barentsregionen (til sammen 13 fylker). I tillegg har BRYC en egen ungdomsrepresentant for urfolk som utnevnes av Barentsrådets arbeidsgruppe for urfolk (WGIP).
  • BRYC ble etablert i 2004 for å fremme de unges interesser i Barentsregionen.
  • Formålet til BRYC er å styrke folk-til-folk-samarbeidet blant unge mennesker (definert som alle under 30 år) og stimulere til aktivt medborgerskap blant denne målgruppen.
  • BRYC møtes vanligvis to ganger i året for å diskutere viktige spørsmål som angår ungdom i Barentsregionen. I tillegg gjennomfører BRYC egne ungdomsprosjekter basert på samfunnsaktuelle temaer (utdanning, miljø, helse, urfolk, etc.). Arrangementene har som mål å øke bevissthet og styrke kunnskap rundt det aktuelle temaet, men også bygge nettverk og legge til rette for sosialisering og kulturutveksling blant deltakerne.  
  • BRYC-medlemmene rekrutteres vanligvis gjennom de regionale ungdomsrådene i de respektive medlemsfylkene i Barentssamarbeidet. I noen tilfeller blir BRYC-medlemmer også utnevnt av de regionale myndighetene. For å bli medlem i BRYC må du være i aldersgruppen 18-30 år, ha gode språkkunnskaper i engelsk og være interessert i internasjonalt samarbeid.

For mer informasjon, ta kontakt med BRYC sin ungdomskoordinator Jens Kristian Øvstebø (jens@barents-council.org) eller besøk nettsiden www.barentsyouth.org.