Pasvik Folkehøgskole og Skole 31 i Murmansk har samarbeidet i en årrekke. Her fra et møte i november 2019. (Foto: Jonas Sjøkvist Karlsbakk)
Ny studie roser folk-til-folk-samarbeidet
Prosjektsamarbeidet i Barentsregionen har de siste årene blitt både tettere og mer tillitsfullt, til tross for politiske spenninger internasjonalt.
Bygge tillit og utvikle ekte samarbeid er et av kjerneformålene for alle barentsprosjekt. Intervjuer med over 50 prosjektledere viser at folk-til-folk-samarbeidet har styrket seg de siste årene, samtidig som det har stormet heftig mellom nabolandene på andre arenaer. - Vi skal være stolte av resultatene fra denne studien, sier sekretariatsleder Lars Georg Fordal.
Publisert 04.12.2020
Det siste halvåret har Barentssekretariatets finansieringsordning blitt lagt under lupen.
Jørn Holm Hansen og hans forskerteam i Norsk Institutt for By og Regionsforskning (NIBR) har gjennomført 53 dybdeintervjuer med prosjektdeltakere og andre involverte. I tillegg har de foretatt en spørreundersøkelse blant alle prosjektdeltakere de siste to år, og de har gått gjennom en mengde prosjektdokumenter.
Målet har vært å evaluere Barentssekretariatets arbeid.
Investeres mye
Hvert år brukes flere titalls millioner kroner til barentsprosjekter, med mål om økt folkelig kontakt og at det skal bidrar til avspenning i Nordområdene.
- Alle rådgiverne ved Barentssekretariatet jobber ut ifra ideen om at mer kontakt og sunn dialog er den beste medisinen for et godt naboskap, sier sekretariatsleder Fordal.
Spørsmålet i studien har vært om de som jobber i prosjektene opplever det på samme måten. Opplever også 15-åringene som møtes på felles fotballtrening at de bygger et varig vennskap? Er det slik at når et russisk og et norsk band samarbeider om en konsert, klarer de også å finne tonen på mange andre plan? Eller kan næringspartnere fra to ganske forskjellige bedriftskulturer bygge tillit og samarbeid om utviklingen av et produkt?
Klart svar
Ja!, er det entydige svaret fra intervjuene og spørreundersøkelsen, ifølge rapporten.
- At så mange prosjektledere fremhever nettopp økt tillit og ekte samarbeid som noen av de viktigste resultatene fra prosjektene er utrolig motiverende for vårt videre arbeid, sier Fordal.
Det interessante er at en tilsvarende studie ble publisert i 2008. Forsker 1 ved NIBR, Jørn Holm Hansen, ledet studiene av prosjektordningen både i 2008 og i 2020. Han synes en positiv endring er verd å merke seg i 2020-studien.
- Kunnskapsoverføring er fortsatt et tilbakevendende tema i prosjektene. Retningen har imidlertid snudd. I 2008 gikk mesteparten av overføringen fra Norge til Russland, men i 2020 er det omvendt, skriver Holm Hansen.
Mer likeverdig
Prosjektdeltakerne fremhever også at den russiske og norsk prosjektpartneren i økende grad har mer like roller i prosjektene. Da er det kanskje ikke annet å vente at en majoritet av de som har deltatt i studiene opplever at prosjektene er mer vellykket i 2020 enn det mange opplevde i 2008.
Disse konklusjonene viser at prosjektpartnerne har nærmet seg hverandre på veldig mange plan siden 2008. Selv om det fortsatt er mange forskjeller mellom folk i våre to land, har norske og russiske partnere helt andre muligheter til å stille som en likeverdig part i et prosjekt i dag enn hva som var tilfellet for 15 - 20 år siden.
- Et slikt faktum er i seg selv et utrolig viktig skritt for å styrke fellesskapet i Barentsregionen, sier Fordal.
Økt spenning, men også økt tillit.
Samtidig har hendelsene i Ukraina i 2014 ført til en ny geopolitisk situasjon, som igjen har utfordret arbeidet om økt tillit gjennom folk-til-folk-samarbeid over grensene
- Med tanke på hvilke utfordringer vi har vært gjennom for de norsk-russiske forhold siden 2014, er det spesielt gledelig å se at vårt arbeid på mange måter har gått i motsatt retning. Det har blitt mer samarbeid og det har blitt tettere samarbeid. Hvem hadde trodd det når sanksjonene ble innført og den politiske dialogen stagnerte, spør Fordal.
Trenger nye navn
Selv om det er mye skryt, kommer også rapporten med anbefalinger om utfordringer for samarbeidet. Blant annet er det en betydelig andel av gjengangere i søknadsbunken av nye prosjekter.
- Barentssamarbeidet er helt avhengig av de fantastiske ildsjelene som driver frem prosjekter hvert eneste år. Dette er bærebjelker i arbeidet vårt. Samtidig er det ingenting som gleder oss mer enn at det kommer nye navn inn i søknadsbunken, forklarer Fordal.
Gode prosjekter fra nye søkere forsøker staben alltid å ta vare på og hjelpe frem.
- Får vi inn en ny søker med et spennende prosjekt, legger vi litt ekstra arbeid i at søkeren skal klare seg gjennom de hindringene som eventuelt ligger i horisonten. Da forsøker vi å gi litt ekstraservice, sier Fordal.
Skryt til staben
Derfor er det også gledelig for sekretariatslederen at staben får skryt av de mange som er intervjuet for å være lett tilgjengelig og yte god service.
- Uansett er utfordringen med at antall søkere synker proporsjonalt med avstanden til grensa noe vi jobber med konstant. Vi får bare sette oss i bilen og komme oss ut til hvert eneste tettsted for å rekruttere nye barentshelter, avslutter Fordal.