Derfor var Stoltenberg barentssamarbeidets far

Ved å grunnlegge Norges viktigste fredsprosjekt viste Thorvald Stoltenberg en hel verden at det er mulig å samarbeide til tross for svært ulike utgangspunkt.

Året er 1992. I kjølevannet av Sovjetunionens oppløsning ser en norsk utenriksminister muligheten for samarbeid og fredsforebyggende arbeid. Som følge av initiativet blir Kirkeneserklæringen undertegnet året etter. Dette blir starten på et banebrytende samarbeid av og for menneskene i grenseland. 

 

For Thorvald Stoltenberg handlet det alltid om mennesker. Det er nettopp derfor han ikke bare var Barentssamarbeidets grunnlegger, men hele Barentssamarbeidets far. 

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Som utenriksminister signerte Thorvald Stoltenberg Kirkeneserklæringen i 1993 sammen med sine kolleger fra Russland, Finland og Sverige.
Som utenriksminister signerte Thorvald Stoltenberg Kirkeneserklæringen i 1993 sammen med Finland, Sverige og Russland.

Myk sikkerhetspolitikk fungerer

Folk i nord har samarbeidet over grensene i hundrevis av år. Etter den kalde krigen ønsket Stoltenberg å videreutvikle og styrke dette mellomfolkelige samarbeidet ved å etablere Barentssamarbeidet. Ved å gi støtte til møter mellom vanlige folk bidro samarbeidet til å skape fred og stabilitet i Europas ytterkant. 

 

– Barentssamarbeidet viste seg å bli et av Norges viktigste utenrikspolitiske initiativer. Det er en gave fra Thorvald som vi setter umåtelig stor pris på, forteller Barentsskeretariatets leder, Lars-Georg Fordal. 

 

Stoltenberg var opptatt av at myndighetene på begge sider av grensen skulle snakke sammen. Det har vist seg å være en god strategi for å skape gjensidig respekt mellom to naboland. Siden 2014 har alle tre møter mellom Norges og Russlands utenriksministre vært relatert til barentssamarbeidet, og det er ikke uten grunn at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gang på gang nevner Barentssamarbeidet som et vellykket eksempel på et velfungerende internasjonalt samarbeid for Russland. 

 

Årsaken er at Thorvald Stoltenberg hadde rett. Et regionalt samarbeid der vanlige folk møtes for å utveksle kunnskap, gagner begge nasjoner. Det bryter ned stereotyper, skaper tillit og trygghet mellom naboer i grenseland i dag og i fremtiden.

 

Thorvald Stoltenberg møter Ine Marie Eriksen Søreide under hennes første offisielle møte i Kirkenes som utenriksminister.
Thorvald Stoltenberg møter Ine Marie Eriksen Søreide under hennes første offisielle møte i Kirkenes som utenriksminister.

Utvikling og utvidelse

I år feirer vi 25 år med barentssamarbeid og under Kirkeneskonferansen i år var Stoltenberg hedersgjest. Han fortalte raust og ærlig om initiativet bak Barentssamarbeidet. 

 

Når han ikke sto på scenen tok han seg god tid til å hilse på alle han møtte. Han hadde en genuin interesse for alle han traff, og var ofte å finne i dype samtaler med personer han nettopp hadde møtt. Under konferansen sa Stoltenberg at han håper Barentssamarbeidet får muligheten til å vokse i årene fremover. Han trakk frem at store næringsprosjekter på tvers av grensen ville være viktig. 

 

– Thorvald Stoltenberg var et forbilde innen diplomati, fredsmekling og medmenneskelighet. Nå er det viktig at vi viderefører arven hans, sier Fordal, og understreker at Barentssekretariatet vil hedre Stoltenbergs minne ved å bruke de neste 25 årene til å styrke det gode naboskapet i Barents-regionen.

 

 

 

­­