Barents Ungdomsråd - et håp for fremtiden

Prosjektet startet opp fordi man innså at mye av den ungdomsrelaterte problematikken var felles for alle landene i regionen. Ved å la ungdommene danne sitt eget Barents Råd, ville man sikre at regionens ungdommer også fikk en stemme. Eller som tidligere representant for Norrbotten Län, Johan Berglund, i sin tid uttalte;

- Barents ungdomsråd er viktig for regionen. Det gir en klar stemme til ungdommene ovenfor regionens ledere, samtidig som det er viktig å påpeke rådets egenskaper som en kommunikasjonskanal andre vegen også. Rådet gir regionens politikere en unik mulighet til å nå ut til fremtidens borgere av Barentsregionen­­.

Tidligere leder av BRYC, og nå leder av den Murmanskbaserte organisasjonen «Barents Youth Cooperation Office», Zhanna Guzenko, er enig i ungdommens betydning. «Det er veldig viktig å inkludere ungdommer i alle aspekter av livet, uavhengig om det er politikk, musikk, kultur eller forretninger» uttalte hun til Barents Observer for to år siden. Det handler om å motivere ungdommen til å ta del i en positiv forandring av regionen, til det beste for framtiden.

BRYC er på mange måter et unikt grensekryssende prosjekt, som har fungert som inspirator til flere andre grenseoverskridende ungdomsprosjekter i EU. Rådet består av ungdomsrepresentanter fra alle regionene i Barentsregionen. Fra Nordland i vest, til Komi i øst. Fra de dype skoger i Kainuu til Nenets frosne tundra.  Representantene til rådet velges med like stor variasjon som det er i regionen selv, noen blir valg igjennom de regionale ungdomsrådene, mens andre blir utpekt av regionens regionale myndigheter. Men fellesnevneren for representantene er at de representerer ungdommen i sine regioner.

Rådets mål er hovedsakelig å arbeide for en bedre framtid blant ungdommene i regionen, ikke bare igjennom å kanalisere deres tanker og ideer til de virkelige beslutningstakerne, men også igjennom egne prosjekter og eventer. Rådet arrangerer hvert år en egen event for ungdommer fra hele regionen, ofte med utgangspunkt rundt det årlige temaet rådet fokuserer på. Den årlige prioriteringen for 2016 er business, utvikling og innovasjon. Rådets arbeid består også i å samordne tilbud til ungdommen i regionen igjennom informasjonsspredning og konsulterende virksomhet til ungdommer som har interesse for å jobbe med prosjekter i Barentsregionen. Logistikk og informasjonsspredning et velkjent problem i regionen.  

Barentsregionen er som sagt en svært sammensatt region på flere punkter, også når det kommer til demografi. Siden området også er befolket av en rekke urfolk, slik som samer, nenetsere, komier og vepsere, har BRYC en fast representasjon forbeholdt urfolk. Urfolkenes representasjon i rådet har vært høyt verdsatt både blant ungdommene og innad i urfolksmiljøene. Barentssamarbeidet har kanskje vært spesielt viktig for samene, som er det eneste av urfolkene som befolker alle landene i Barentsregionen.

Halvard Rundberg fra Kåfjord i Nord-Troms, kjent fra det populære bandet «Violet Road», var i flere år urfolkrepresentant i BRYC. Halvard sier at tiden i BRYC var en opplevelse for livet. Han karakteriserer BRYC som et banebrytende og grenseløst samarbeid, som har resulterte i mange minneverdige sammenkomster, eventer og workshops. Han forteller videre at ungdommer fra fire land kommer tett på hverandre og får dermed virkelig utfordret seg selv i jakten på å utvikle en felles Barentsidentitet. Og det syntes han de har lyktes veldig bra med.

Halvard er som kjent musiker, og han mener - kanskje ikke overraskende - at nettopp kultur er det sterkeste kortet vi har i samarbeidet. Igjennom kultur skaper vi møteplasser hvor alle kan føle seg hjemme og snakke fritt om sine visjoner for Barentsregionens nåtid og framtid. Halvard forteller at man konkretiserte flere av disse visjonene ned til håndfaste mål som man ønsket å oppnå, og i mange tilfeller klarte de faktisk å oppnå disse.

- Det som var så utrolig lærerikt var møtet mellom menneskene, samtalene, fliringen, småpraten og gleden over nye fjes, samtidig som man fikk et solid innblikk i hvordan internasjonal politikk og diplomati fungerer. I dette skjæringspunktet mellom ungdom og voksen tror jeg mange av oss fikk en uvurderlig kunnskap som alle har tatt med seg videre. For den ligger der, Barentsidentiteten, og jeg tenker fortsatt på den hver dag. Hvordan grensene mellom de fire landene i nord egentlig bare er kunstige streker på et kart, og hvordan det er opp til oss å gi næring til det gode samarbeidet som skal og bør være grunnsteinen i et fredelig og godt naboskap i nord.

Halvard understreker hvordan han personlig har vokst på Barentssamarbeidet, gjennom nye venner og ikke minst ny kunnskap. Han beskriver hvordan han fikk oppleve den kraften som oppstår hos ungdommer fra forskjellige land og bakgrunn, når de møtes om felles mål. Som han sier selv, «Det var heftig, det var gøy, det var krevende og frustrerende. Det var Barents». Og det er nettopp slik Halvard Rundberg ønsker at det skal utvikle seg videre. Med positivitet og kultur i høysetet tror han at samarbeidet også i framtiden vil bringe oss nærmere hverandre og sikre en fredelig og god tilværelse for innbyggere i alle de fire Barentslandene. Dette vil gi oss inspirasjon og energi til å fortsatt skape, og å leve, det gode liv i nord.

Tidligere styreleder i BRYC, Sunna Kokkonen fra Lappland i Finland, understreker også det fantastiske vennskapet man utvikler på tvers av landegrensene.

- En god venn av meg sa en gang til meg at når han ser kartet over Barentsregionen, ser han ikke geografien, men venners ansikter. Det er dette Barentssamerbeidet har blitt for meg også. For meg handler det ikke om politikk, men om grensekryssende samarbeid, økonomiske muligheter og turisme. Det handler om å forene mennesker til en bærekraftig framtid sammen.

Sunna har i sin tid som leder i BRYC sett mye potensial hos unge mennesker, og det er det som gjør arbeidet så verdifullt. Hun minnes de gode øyeblikkene, som når en gruppe jobbet for å forby plastikkposer i butikker, eller hvor en liten gruppe Barentsbaserte musikere fremførte en egenkomponert sang som fikk hele publikum til å gråte. Det er kjærlighet i Barentsregionen, og det har hun også følt.  Men på tross av kjærligheten, understreker hun at det er utfordringer i samarbeidet mellom de forskjellige landene, en utfordring hun likevel ser løsningen på.

- Jeg tror at min generasjon vil finne en måte å overgå problemene vi måtte finne. Ved å forbli optimistisk, jobbe hardt, samtidig som vi aksepterer og forstår hverandre, kan vi skape et lite mirakel hver dag.

­­