Alt klart for Barents Urfolkskongress

-Gruve- og oljeindustrien tar i bruk stadig større områder som er essensielle beiteområder for rein i dag, og industriutslippene går ofte rett ut i laksefjordene. Vi må diskutere om det i det hele tatt er mulig å leve side om side.  Språkene våre står i fare for å dø ut om vi ikke tar affære nå, sier Christina Henriksen, som leder Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen (WGIP). 

Over 50 urfolkspolitikere fra hele Barentsregionen møtes under Barents urfolkskongress i Tromsø den 4. februar. Dermed styrkes det politiske samarbeidet mellom nenetsere, samer og vepsere ytterligere, når de møtes for å diskutere dagsaktuelle problemstillinger for de tre urfolkene i regionen.  

-I dag opplever sjøsamer i Norge at det blir stadig vanskeligere å leve av det tradisjonelle fisket i fjordene. Samer på finsk side kjemper for å få ratifisert ILO-konvensjonen og urfolkspolitikere på russisk side opplever et økende press fra myndighetene. Når vi møtes og deler våre erfaringer, stiller vi sterkere, sier hun. 

Press fra myndighetene

Henriksen, som i tillegg til å være leder for WGIP, er sametingsrepresentant på norsk side og nestleder i Norske Samers Riksforbund (NSR), er bekymret for situasjonen for de russiske urfolkene. 

-Flere av våre samarbeidspartnere har det siste året opplevd et enormt press, både fysisk og psykisk, fra sikkerhetsmyndighetene, som truer med å stemple dem som utenlandske agenter når de samarbeider med venner i utlandet, med de konsekvensene det medfører. Som leder for en internasjonal samarbeidsgruppe beklager jeg sterkt en slik behandling av kolleger som arbeider for sine rettigheter, sier Henriksen.  

Likevel er hun positiv til de siste signalene fra russiske myndigheter. Like før jul ble det klart at russiske myndigheter , for første gang siden Barentssamarbeidet ble igangsatt, vil støtte urfolkssamarbeidet i Barentsregionen med 70 000 norske kroner, det samme beløpet som de andre landene bidrar med.

-Dette er en stor seier for oss. Det betyr alle Barentsrådets medlemsstater verdsetter og respekterer det arbeidet vi gjør, samtidig som vi får anledning til å møtes oftere, sier Henriksen. 

De nenetsiske, samiske og vepsiske delegatene vedtar en felles resolusjon under kongressen, som blant annet tar for seg urfolkenes representasjon i det formelle Barentssamarbeidet, og kongressen markerer også 20-årsjubileet for etableringen av arbeidsgruppen for urfolk.

Program kan lastes ned her: https://www.barents.no/indigenous/bipc-2015/

Kontaktinformasjon:  

Dette er Barentsregionen: 

• Norge: Nordland, Troms, Finnmark
• Finland: Lapland, Oulu, Kainuu
• Russland: Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Nenets, Komi
• Sverige: Norrbotten, Västerbotten

Hva er Barentssamarbeidet? 

• En grunnpilar i det regionale samarbeidet i nord som omfatter 13 fylker i den nordlige delen av Norge, Finland, Russland og Sverige, som territorielt utgjør Barentsregionen.
• Utgangspunktet for Barentssamarbeidet er i folk-til-folk-samarbeid innenfor de prioriterte områdene kultur, ungdom, miljø, urfolk og helse.
• Det regionale Barentssamarbeidet tar utgangspunkt i konkrete prosjekter, for eksempel mellom reinkappkjører i Nenets og Kautokeino. 
• Det er Det norske Barentssekratariatet, gjennom bevilgninger fra utenriksdepartementet, som finansierer norsk-russiske prosjekter i nord.

Hvem er urfolkene i Barents?

• Samer i Norge, Sverige, Finland og Russland
• Vepsere, som holder til i Karelen i Russland
• Nenetsere, som i hovedsak holder til i Nenets Autonome Okrug (fylke) i Russland  

Hva er Arbeidsgruppen for urfolk?