Rapportkonklusjon: BarentsKult en suksess

Da BarentsKult ble etablert i 2008 var hovedmålet nettopp å styrke profesjonell kunst og kultur i Barentsregionen og skape grobunn for flere grenseoverskridende prosjekter på flere kulturarenaer. Siden da er det bevilget over 60 millioner kroner til 126 ulike prosjekter over BarentsKult-programmet. Prosjektene har hatt et stort spenn innenfor de fleste sjangere av profesjonell kunst og kultur.

FNI-rapporten bekrefter at målsetningen fra 2008 til en stor grad er oppnådd i løpet av de seks årene programmet har eksistert.

- BarentsKult har bidratt finansielt til gjennomføringen av et bredt og imponerende spenn av kulturprosjekter. Som finansieringsmekanisme har programmet bidratt til overføring av kulturell kapital fra Russland til Norge og er sånn et av få finansieringsprogrammer i Barentsregionen som har hatt Norge som sitt hovedmål, sier forsker Pål Wilter Skedsmo ved FNI som har vært med på å utarbeide evalueringsrapporten.

Skedsmo fremhever også at programmet har bidratt til flere innovative kunstprosjekter og grenseoverskridende nettverk mellom norske og russiske kunstnere.

Ektefødt barn

Sekretariatsleder Rune Rafaelsen er godt fornøyd med rapporten som han synes er et grundig og godt arbeid. At konklusjonen er så positiv til BarentsKults resultater gjør det selvsagt også til meget gledelig lesning.

- BarentsKult er et ektefødt barn av Barentssekretariatets prosjektprogram og viser kvaliteten i prosjektarbeidet som gjøres her ved sekretariatet. Den viser også med all tydelighet at Barentssekretariatet er klare til å løfte frem enda flere kultursatsinger i Barentsregionen, sier Rafaelsen.

Prosjektkoordinator Margrethe Alnes ved Barentssekretariatet har vært administrativt ansvarlig for BarentsKult siden oppstarten. Hun er ikke i tvil om hva som har vært BarentsKults viktigste resultat.

- De fantastisk gode kontaktnettverkene som er etablert mellom norske og russiske profesjonelle kulturmiljø, sier Alnes.

Programmet har finansiert et bredt spekter av prosjekter innen for alle kultursjangre. Alnes forteller at dette har gitt de viktige aktørene innenfor kulturlivet i NV-Russland og Nord-Norge en bedre oversikt over hva som foregår på motsatt side av grensen.

Bør forlenges

Rapporten er gjennomført av Pål Wilter Skedsmo og Lars Rowe fra Fridtjof Nansen Institutt og Eric Breit i Arbeidsforskningsinstituttet. De har studert finansieringsprogrammet som helhet og så har de studert 10 av prosjektene mer inngående. Basert på dette gir de råd til hvordan finansieringsmekanismen kan fungere enda bedre.

Blant annet er det en utfordring at programmet krever kulturell innovasjon og nyskapende prosjekter samtidig som man ønsker stabile og langsiktige arbeidsplasser i kultursektoren. Det kan ligge en forventning om at gjengangere skal motta støtte år etter år, selv om de ikke kan vise tilstrekkelig innovasjon i prosjektene sine, sier Rowe.

I rapporten er det også bemerket at dekningsområdet for BarentsKult vil være for lite i forhold til målet om å bygge opp et internasjonalt anerkjent kulturmiljø i Nord-Norge. Det bør derfor vurderes om programmet skal åpne for også svensk og finsk deltakelse i prosjektene for å kunne opprettholde programmets kunstneriske ambisjoner, ifølge rapportforfatterne.

- Vårt viktigste råd er uansett at i lys av programmets suksess så bør programmet forlenges, sier Lars Rowe.

Fremhever Barentssekretariatet

I rapporten heter det blant annet at på det praktiske planet har det vært av stor betydning at Barentssekretariatet allerede i utgangspunktet hadde et apparat som kunne utnyttes i BarentsKult-sammenheng. Det er den kulturfaglige satsingen som er prioriteten i BarentsKult, ikke strenge økonomiske «cost-benefit»-beregninger. Dermed kan ordningen tillate seg å ha et fleksibelt system for søknader, søknadsbehandling og oppfølging av innvilgete prosjekter.

I tillegg til dette kommer Barentssekretariatets personellmessige ressurser og erfaring med norsk-russisk prosjektsamarbeid. Nær sagt alle de norske informantene framhever Barentssekretariatets fleksibilitet, kunnskap og evne til å kommunisere som store pluss ved ordningen.

For spørsmål om rapporten kontakt:
Sekretariatsleder Rune Rafaelsen
Tlf: 901 60 776
Epost: rune.rafaelsen@barents.no

Forsker Pål W. Skedsmo, Fridtjof Nansen Institutt
Tlf: 67 11 19 13
Epost: psk@fni.no