Under DARK Festival i Tromsø 29.-30. april møttes designere, arkitekter, studenter, samfunnsutviklere og unge fra Norge, Sverige og Finland for å diskutere framtida i nord. Festivalen samlet aktører fra både offentlig sektor, utdanning og kreative næringer, og løftet fram hvordan design og arkitektur kan brukes som verktøy for samfunnsutvikling, samarbeid og innovasjon.

Samtidig var det en alvorlig undertone gjennom arrangementet:

NODA – Nordnorsk Design- og Arkitektursenter – er i ferd med å avvikles som følge av manglende driftsstøtte. NODA arrangerer DARK-festivalen som Barentssekretariatet har vært med å finansiere. DARK har vært en arena for større spørsmål om framtida til kreative fagmiljøer i nord.

Mer enn kultur

Et gjennomgående tema under festivalen var at design- og arkitekturfagene ofte blir undervurdert som samfunnsressurs.

For mange handler disse fagene fortsatt først og fremst om estetikk, bygninger eller kultur. Men i praksis brukes designmetodikk i dag innen alt fra tjenesteutvikling og offentlig innovasjon til byutvikling, teknologi, bærekraft og samarbeid mellom ulike sektorer.

Flere av innleggene viste hvordan kreative fagmiljøer bidrar til å utvikle bedre tjenester, sterkere lokalsamfunn og mer attraktive steder å bo.

Ifølge daglig leder Kjersti Monsen har NODA gjennom mange år hatt en viktig rolle som faglig og folkelig formidler for design- og arkitekturfagene i Nord-Norge – med et nettverk som spenner fra beslutningstakere til barn og unge.

– Bra design er usynlig, men gjør hverdagen så mye bedre, sier Monsen. Hun peker på at både design- og arkitekturfagene handler om å forstå komplekse utfordringer og utvikle løsninger som fungerer for menneskene som faktisk skal bruke dem.

Unge ønsker å bli – men trenger muligheter

Under DARK Festival ble det tydelig hvor mye kompetanse, kreativitet og engasjement som finnes blant unge fagmiljøer i nord. Flere av deltakerne var design- og arkitekturstudenter fra Norge, Sverige og Finland, og mange beskrev et sterkt ønske om å bli værende i regionen.

Samtidig uttrykte flere usikkerhet rundt hvilke arenaer og karrieremuligheter som faktisk finnes i nord etter endt utdanning.

Dette var særlig synlig under workshopen “Career choices – You can’t choose what you don’t see: Connecting youth and opportunity in the Arctic”, arrangert gjennom samarbeid mellom Julius Oförsagd fra Arctic Factory (Rovaniemi) og Eivind Reibo fra Plenum Tjenestedesign (Tromsø). Under workshopen jobbet ungdom og unge voksne med å utvikle idéer og løsninger for hvordan nordområdene kan skape mer attraktive og bærekraftige arbeidsmuligheter for unge.

Viktige møteplasser og nettverk

Flere av samtalene under festivalen dreide seg om betydningen av møteplasser og nettverk i nordområdene.

I regioner med store avstander og små fagmiljøer blir arenaer som samler mennesker på tvers av kommuner, fylker og landegrenser ekstra viktige. Slike møteplasser gjør det lettere å finne samarbeidspartnere, dele erfaringer og utvikle nye idéer sammen.

– Ambisjonsnivået økte med støtten fra Barentssekretariatet. Det internasjonale samarbeidet hadde ikke skjedd uten.

Kjersti Monsen (daglig leder i NODA)

Monsen mener det nå står mer på spill enn bare avviklingen av én organisasjon.

– Et samlende organ med fotfeste i nord og nettverket som tilhører den, går nå tapt, sier hun.

Hun peker samtidig på at behovene i nord ikke alltid kan løses med de samme løsningene som fungerer andre steder i landet.

– Det som funker i nord funker stort sett i sør, men ikke motsatt!

Ifølge Monsen har NODA hatt en viktig rolle nettopp fordi organisasjonen og medlemmene har vært tett på regionen, menneskene og utfordringene i nord. DARK Festival fungerte også som et samlingspunkt for fagmiljøer som ellers er spredt over store geografiske områder. Flere av deltakerne løftet fram hvor viktig det er å ha arenaer for samarbeid, erfaringsdeling og faglige diskusjoner i regionen.

Samarbeid på tvers av grenser

Det internasjonale samarbeidet med Sverige og Finland var også en sentral del av festivalen og prosjektet rundt DARK.

Gjennom samarbeidet ble det utviklet nye nettverk mellom universiteter, kommuner og unge deltakere fra alle tre landene. Studentgrupper og fagmiljøer deltok både på konferansen og workshopene, og flere unge fikk muligheten til å bygge nye nettverk på tvers av grensene i nord.

Ifølge Monsen hadde ikke dette samarbeidet vært mulig uten støtten fra Barentssekretariatet. – Ambisjonsnivået økte med støtten fra Barentssekretariatet. Det internasjonale samarbeidet hadde ikke skjedd uten, sier hun.

Hun forteller også at flere av initiativene som oppstod gjennom festivalen nå lever videre, blant annet gjennom studentnettverk og samarbeidsgrupper etablert mellom deltakere fra Norge, Sverige og Finland.

Vil være en støttespiller

Barentssekretariatet deltok på festivalen som både støttespiller og deltaker, med særlig fokus på ungdom, internasjonalt samarbeid og mulighetene som finnes gjennom våre støtteordninger.

• BarentsUng - Prosjektstøtte
• BarentsUng - Reisestøtte

– Kreative fagmiljøer handler om langt mer enn kultur alene. De er viktige drivkrefter for innovasjon, samfunnsutvikling og attraktive lokalsamfunn i nord. Skal regionen lykkes med å bygge gode samfunn for framtidige generasjoner, må vi også ta vare på møteplassene og nettverkene som kobler mennesker, idéer og kompetanse på tvers av grenser, sier ungdomsrådgiver Liza Vassilieva i Barentssekretariatet.

Barentssekretariatet arbeider med grenseoverskridende samarbeid i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, og ungdom er en av organisasjonens prioriterte målgrupper. Gjennom støtteordninger, reisestøtte og veiledning ønsker Barentssekretariatet å gjøre det enklere for unge å utvikle egne initiativer og samarbeidsprosjekter i nord.

En større debatt

DARK Festival viste at det finnes både kompetanse, engasjement og vilje i nord. Samtidig synliggjorde festivalen en større utfordring:

Hvordan skal regionen klare å bygge attraktive samfunn for framtidige generasjoner når viktige kreative strukturer og møteplasser gradvis forsvinner?