Verdens første teaterforestilling på
umesamisk – med støtte fra BarentsKult
Gjennom vårt BarentsKult-program skal Barentssekretariatet bidra til nyskapende kunst og kultur. Et resultat av dette denne høsten, er verdens aller første teaterforestilling på umesamisk.
Umesamisk er et samisk språk som tradisjonelt har vært brukt i deler av Nordland i Norge og Västerbotten i Sverige. Og det er krefter i disse to regionene som har funnet sammen for å sette opp forestillingen.
Stykket «Guh lejmeh sámieh– Da vi var samer» er en samproduksjon mellom Åarjelhsaemien Teatere – Sydsamisk teater i Mo i Rana og Västerbottensteatern, og har turnert både på norsk og svensk side av grensa. I Norge var turnestoppene i Bodø, Mo i Rana og Snåsa.
God publikumsrespons
I stykket forteller man historien om hvordan den skogssamiske og umesamiske kulturen nær forsvant, på grunn av den svenske statens politikk.
– Det oppleves veldig sterkt å sette opp en slik forestilling. Jeg sitter her og ser utover Ranafjorden, og Mo i Rana er jo den vestlige delen av det umesamiske området. Vi startet turneen på svensk side av grensa, og responsen fra både det svenske og samiske publikumet er at de tar til seg forestillingen og blir veldig rørt, forteller teatersjef Kristin Solberg ved Sydsamisk teater.
Barentssekretariatets utsendte var til stede under den norske premieren på stykket i Bodø i midten av november. I en fullsatt sal i Beddingen kulturhus, ble skuespillerne møtt med trampeklapp ved forestillingens slutt.
Barentssekretariatet har gjennom BarentsKult-programmet støttet den delen av turnéen som går på norsk side, og deler av kostnadene til den norske parten i prosjektet, til sammen 500.000 kroner.
I begrunnelsen skrev BarentsKults faglige råd at de syntes det var positivt å bidra til å skape den første teaterforestillingen på umesamisk noensinne. Det ble også trukket frem at forestillingen bidrar til å belyse og løfte frem et viktig tema. Det faglige rådet mente også at prosjektet vil bidra til å gi viktig kompetanse og erfaring til flere institusjoner i Nord-Norge.
En skogssamisk familiehistorie
I stykket forteller teatrene historien til den kjente svenske serieskaperen Mats Jonsson.
Når farfaren hans dør, åpner familien for første gang det låste og forbudte treskrinet som alltid har vært hjemme. Der ligger det reinmerkebevis, brev fra lappefogden og bilder fra reinskillinger.
Det viser seg at Mats slekt er skogssamer fra Malå-området i Västerbotten. Da kommer spørsmålene: Hvorfor har det vært hemmelig? Hvorfor sluttet de å være samer? Og hvorfor vet de så lite om sin egen historie?
Forestillingen er basert på Johnsons egne selvbiografiske tegneserieroman.
– Mats Johnssons bok er skrevet på svensk, og den handler om at han er fratatt språk, kultur og identitet. Gjennom å bruke umesamisk i forestillingen, tar vi nettopp tilbake språket og kulturen på en veldig bokstavelig og hørbar måte, forteller teatersjefen.
BarentsKult er Barentssekretariatets program rettet mot profesjonelle kunst- og kulturaktører som ønsker å samarbeide med kolleger nord i Sverige og Finland.
Programmet skal fremme og finansiere prosjekter innenfor feltet kunst og kultur, i hovedsak med deltakere fra den norske, svenske og finske delen av Barentsregionen og hele Sápmi.
I 2024 mottok Barentssekretariatet hele 28 søknader til BarentsKult-programmet.
Gjennom årene har BarentsKult utviklet seg til å bli en viktig støtteordning for profesjonell kunst og kultur i Nord-Norge. Da ordningen ble evaluert av konsulentselskapet Conow i 2022, skrev de følgende:
«Prosjekteierne opplever at BarentsKult har høy verdi. Den lokale verdien ligger i kulturopplevelser som øker stedsattraktiviteten og stimulerer til reiseliv. På regionalt nivå ser vi at prosjektene bidrar til måloppnåelse på relevante politikkområder. Midler fra BarentsKult blir sett som et kvalitetsstempel som igjen kan bidra til å utløse midler fra andre finansieringsmekanismer. Slik skaper støtteordningen synergier med andre støtteordninger. BarentsKult bidrar til høy kvalitet og nyskapende kunst.»
Å ta et språk tilbake
Gjennom forestillingen blir vi ikke bare tatt med gjennom Mats Jonssons familiehistorie, men også historien til det skogssamiske folket i området rundt Malå i svenske Västerbotten. Vi får høre hvordan det skogssamiske miljøet steg for steg blir presset bort av storsamfunnet.
– Fortellingen er jo fra et umesamisk område, og derfor er det også helt naturlig å bruke umesamisk som scenespråk. Samtidig er det jo dessverre få som fortsatt snakker umesamisk, og forstillingen bidrar derfor også til å revitalisere og synliggjøre språket gjennom å bruke det på scenen, forteller Kristin Regine Solberg.
Å sette opp en teaterforestilling på et språk som få mennesker snakker, er derimot ikke uten sine utfordringer. Av skuespillerne i stykket snakker én nordsamisk, og én sørsamisk, men ingen snakket umesamisk.
– Språket har helt klart vært en utfordring. Vanligvis når man jobber med teater, tilpasser skuespillerne som gruppe ofte replikkene. Når ingen snakker umesamisk, blir det en helt annen prosess. Vi har hatt med Sara Helen Persson som språkmentor for skuespillerne. Hun har lest inn alle replikkene, og jobbet direkte med skuespillerne, forteller teatersjefen.