Regjeringen foreslår 42 millioner til samarbeid i Barentsregionen
Regjeringen legger opp til en fortsatt solid støtte til Barentssamarbeidet i forslaget til statsbudsjett. Fra neste år åpner de også for støtte til prosjekter i nordisk del av Barentsregionen.
I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen 26 millioner i potten til prosjektstøtte. I tillegg er det satt av 16 millioner til Barentssekretariatets drift.
– Dette er et viktig signal om at Regjeringen fortsatt ønsker å satse på internasjonalt samarbeid i Barentsregionen. Vi tar høyde for at dette foreløpig bare er et forslag til statsbudsjett, og at det kan komme justeringer før budsjettet er endelig vedtatt. Hvis dette blir våre økonomiske rammer vil det i alle fall være et svært godt utgangspunkt for å videreføre Barentssamarbeidet på en god måte, sier Marit Egholm Jacobsen, konstituert daglig leder i Barentssekretariatet.
Viktig gjennom 30 år
Gjennom 30 år har Barentssekretariatet gitt økonomisk støtte til internasjonalt folk til folk-samarbeid i Barentsregionen. Støtten har gjort det mulig for vanlige mennesker å bli kjent med likesinnede i nabolandene, blant annet gjennom deltagelse på idrettsstevner, kulturarrangementer eller næringslivssamarbeid. Å legge til rette for urfolkssamarbeid har også vært en viktig del av dette arbeidet.
Prosjektene Barentssekretariatet har støttet har bidratt til økt kunnskap, og til å bygge opp viktige arenaer som idrettskonkurransen Barents Games, kunnskapskonkurransen Arctic Skills og kulturfestivalen Barents Spektakel.
Støtteordningene har særlig vært rettet mot norsk-russisk samarbeid, men dette har blitt vanskeligere å gjennomføre etter Russlands krigføring mot Ukraina. Regjeringen besluttet derfor i vår å dreie Barentssekretariatets oppdrag mot nordisk del av Barentsregionen, og mot urfolkssamarbeid.
I tillegg skal Barentssekretariatet fortsatt være et ressurs- og kompetansesenter for grensekryssende samarbeid og nordområdesamarbeid.
Nye oppgaver
Regjeringen vil at Barentssekretariatet fortsatt skal være et sentralt verktøy i nordområdepolitikken, og skal gjennom sine ordninger med prosjektstøtte bidra til samfunnsutvikling i Nord-Norge.
I den grad det er mulig vil sekretariatet fortsette folk til folk-samarbeid med uavhengige russiske aktører, men dette blir en mindre del av de fremtidige oppgavene.
– Fra Barentssekretariatet er vi godt i gang med arbeidet med å reorientere Barentssamarbeidet mer mot et nordisk samarbeid. Vårt mål gjennom 30 år har vært å bidra til dialog og kontakt over grensene. Prosjektene vi har støttet gjennom disse årene har også bidratt til en betydelig aktivitet på ulike arenaer i Barentsregionen. Derfor stiller vi godt forberedt når vårt mål nå dreier seg mer mot å bidra til samfunnsutvikling, sier Jacobsen.
Viktig satsing på nordområdene
Barentssekretariatet har frem til nå vært finansiert av Utenriksdepartementet. Fremover overtar Kommunal- og distriktsdepartementet finansieringsansvaret. Hovedansvaret for oppfølgingen av Barentssekretariatet vil dermed ligge hos Kommunal- og distriktsdepartementet, men utenriksdepartementet vil følge opp den delen av arbeidet som fortsatt er rettet mot Russland.
– Styrking av samarbeidet med Finland og Sverige i nord er bra og viktig. Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde og Utenriksdepartementet styrker nå vårt arbeid med nordområdepolitikkens internasjonale dimensjon, uttalte utenriksminister Anniken Huitfeldt i vår.
– Jeg er opptatt av at det norske Barentssekretariatet skal fungere godt fremover. Det kan spille en viktig rolle i et tettere regionalt samarbeid med Sverige og Finland i nord, i urfolkssamarbeidet og i samfunnsutviklingen i Nord-Norge, uttalte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.
Stortinget skal vedta det endelige statsbudsjettet senest 15. desember.