Europa er i en tragisk og alvorlig situasjon. I februar gikk Norges naboland Russland til invasjon av sitt naboland Ukraina. Barentssekretariatet oppfordrer Russland til å stoppe all aggresjon i Ukraina snarest. Vi tar sterk avstand fra invasjonen og den hensynsløse krigføringen mot et suverent land i Europa.

Samtidig vil Russland fortsatt være Norges naboland når krigen er over, og det er nødvendig å bevare strukturene som muliggjør dialog og samarbeid.

– Selv om det for mange vil føles unaturlig å samarbeide med Russland nå, er isolasjon og avstand et farlig spor å sette seg fast i. Strukturene som bidrar til internasjonal dialog har kanskje aldri vært viktigere, sier Barentssekretariatets leder Lars Georg Fordal.

Nye rutiner

Den pågående krigen i Ukraina har medført at prosjekter ikke kan gjennomføres som før. Vi kan ikke støtte prosjekter der russiske kommunale, regionale eller statlige organisasjoner eller organ er involvert. Disse prosjektene må settes i bero inntil videre.

Noen prosjekter kan imidlertid fortsatt gjennomføres. For å effektivisere saksbehandlingen av de søknadene som kommer inn har vi fjernet alle søknadsfrister både for ordinære midler og for BarentsKult. Alle søknader vil bli behandlet fortløpende. Søknader over 400 000 kroner må som før godkjennes av styret i Barentssekretariatet, men vi forsøker å få styret til å ta unna disse godkjenningene så godt det lar seg gjøre.

Styret har også godkjent midlertidige endringer av våre retningslinjer og vilkår. Se endringene under.

Muligheter for samarbeid

Samarbeid med russiske myndigheter (stat, kommune, fylke eller organisasjoner som eies av disse) kan eksempelvis ikke få støtte nå, mens samarbeid med russiske enkeltpersoner og frittstående organisasjoner kan fremdeles få finansiering.

– Hvis noen kan komme opp med gode ideer for å opprettholde samarbeidet og dialogen mellom folk i Norge og Russland, er det nettopp ildsjelene rundt om i Barentsregionen. Prosjektledere viste stor kreativitet da det var pandemirestriksjoner som gjaldt, sier Fordal.

Barentssekretariatet har allerede bidratt til digitale møter mellom kunst- og kulturaktører denne våren. Digital aktivitet vil være en mulig samarbeidsform framover.

Inntil situasjonen er mer avklart vil det også gis støtte tiltak der den russiske partneren av ulike årsaker ikke kan delta som planlagt, dersom det kan bidra til å støtte samarbeid, kontakt mellom folk og opprettholde strukturer for samarbeid med Russland.

30 år med samarbeid

Norge og Russland har i flere tiår samarbeidet om forvaltningen av ressurser i Barentshavet, atomberedskap og folk-til-folk-prosjekter i Barentsregionen. Dette unike samarbeidet må opprettholdes i den grad det er mulig under dagens omstendigheter.

Barentssamarbeidet fyller 30 år i 2023. De siste årene har Barentssekretariatet gjennomført mellom 150 og 200 norsk-russiske prosjekter i året. Denne aktiviteten har blant annet bidratt til utallige folkemøter mellom nordmenn og russere, ulike forskningsprosjekter, unike konferanser, utvikling av unge talenter, og gjennomføring av festivaler og prestisjefulle konkurranser – bare for å nevne noen eksempler.

Det er vanskelig å presisere hvilke prosjekt som kan få støtte og hva slags prosjektaktivitet det blir mulig å fullføre fremover. Barentssekretariatet behandler søknader fortløpende og tar stilling til ett og ett prosjekt av gangen.

– Våre rådgivere og saksbehandlere inngår gjerne en aktiv dialog med søkere, for sammen å finne ut av hva som kan være gjennomførbart i den situasjonen vi står i, sier Barentssekretariatets leder.

LES OGSÅ: Hvordan påvirker krigen barentssamarbeidet?