Unikt norsk-russisk skjelternaust-samarbeid på Spildra
Skjelternaustet på Spildra etter at det var ferdigstilt. (Foto: Privat)
Med byggefaglig hjelp fra Arkhangelsk, har Nord-Troms Museum fått bevart kunnskapen om bygging av de gamle, samiske skjelternaustene langs kysten av Troms og Finnmark.
Kunnskapen om bygging av de gamle, samiske skjelternaustene langs kysten av Troms og Finnmark var i ferd med å forsvinne og det ville Nord-Troms Museum gjøre noe med. For å klare det krysset de Barentsregionen og hentet hjelp hos The Institute of Ecological Problems i Arkhangelsk.
I fellesskap fant skjelternaust-entusiaster fra Russland og Norge tilbake til den gamle byggeskikken, og i fjor sommer stod et nytt naust ferdig på Spildra, bygd helt etter den gamle samiske byggeteknikken.
Felles kulturarv
-Prosjektet har vært viktig for å synliggjøre en byggeskikk som var fremherskende frem til 2. verdenskrig. Ved å samle vår kompetanse fra russisk og norsk side, har vi klart å realisere dette prosjektet, sier prosjektleder Ivar Bjørklund
De to fagmiljøene har delt kunnskap og erfaring, og fått gjenskapt naustet slik det tidligere var vanlig å bygge disse langs kysten her nord. Ivar Bjørklund ved museet tror ikke dette hadde vært mulig å få til uten den gode hjelpen de har fått fra The Institute of Ecological Problems i Arkhangelsk.
Gjennom Barentsprosjektet «Kompetanseoppbygging - skjelternaust» fikk museet 90 000 kroner til å sette opp et Skjelternaustet i fjæra på øya i Kvænangen. Her inngår det i en større utbygging av kulturminneområdet.
Kjent i Nordvest-Russland
Alexander Davydov er forsker ved The Laboratory of Bio-Diversity and Ethnography fra Arkhangelsk og deltok i prosjektet.
- Skjelterteknikken var også kjent i Nordvest-Russland, men der gjorde den gode tilgangen på rundtømmer at teknikken var mindre i bruk. Det har derfor vært svært interessant for oss å gjennomføre dette sammen med våre norske venner, sier Davydov.
Skjelter var særskilt godt egnet til uthus, høysjåer og naust - og slike bygninger var å finne på de fleste boplasser i landsdelen.
På grunn av tyskernes brent-jord taktikk i 1944-45 forsvant denne eldre samiske arkitekturen helt fra Nord-Troms og Finnmark, og det er i dag ikke mange som behersker kunsten med å lage skjelterkonstruksjoner.
