Journalister på tundraekspedisjon

Kolahalvøya er for de fleste nordmenn mest kjent for den enorme forurensingen fra byer som Nikel og Monchegorsk. Det som er mindre kjent er områdene øst på halvøya, som er nær sagt utilgjengelig for de fleste og byr på noen av de mest uberørte naturområdene i Barentsregionen. Hit inn dro 10 journalister fra hele Norge på Barents Press sitt mediekurs «Bare en same».

Se bilder fra reisen på tundraen under her.

Tundrasamfunnet Polmos
Da sola brøyt frem fredags morgen visste journalistene lite om hva dagen skulle bringe, før de ga gass på skuteren og satte kursen nordøstover på tundraen. Etter tre timer på reise over vann og slake åsrygger i det åpne og vidstrakte landskapet, var gruppen fremme ved «tettstedet» Polmos. Ei husklynge midt inne i ødemarka, uten særlige mange andre fasiliteter enn tak over hodet og ei seng for reingjeterne. 

Noen kjappe drag på snøskuteren fra Polmos dukket reinflokken til Igor Chuprov opp i horisonten. Rundt 3000 reinsdyr som vandrer rundt etter stadig ny beitemark. For de norske journalistene ble den strabasiøse reisen kronet med en større forståelse av reingjeternes liv, med utrolige naturbilder i strålende solskinn i et område svært få nordmenn har mulighet til å besøke.  

Livet til samene på Kolahalvøya var utgangspunktet for kursets tema. I Russland lever samene i en skvis mellom tusenårgamle tradisjoner og geopolitikk. Reinen beiter akkurat der marka er full av verdifulle mineraler som alle vil ha tak i. Samtidig styrker Russland sine militære ambisjoner i Arktis.

- De russiske urfolkene har de samme utfordringene som sine brødre og søstre i vesten, hvor deres rettigheter settes på prøve i møte med utvinningsiveren i Arktis, forklarer Anja Salo fra Barentssekretariatet som er urfolksrådgiver og var med på å utvikle kursprogrammet for Barents Press.

Barents Press kursserie
Kurset er en del av Barents Press sin satsing på mediekurs som skal gå over flere år, og prosjektet fikk 1,2 millioner kroner i støtte fra Barentssekretariatet for 2016. Kurset på Kolahalvøya var bare for norske journalister, men kursene skal over tid variere mellom å tilrettelegges for norsk presse, russisk presse eller begge deler.

- Vi vet av erfaring at mange journalistiske ideer på tvers av den norsk-russiske grensen butter mot manglende kunnskap, mangel på kontakter i de ulike fagmiljøene, eller ganske enkelt språkbarrierer. Vi vil at kursserien vår skal hjelpe journalister til å gjøre en kvalitetsjobb der presisjon og innsikt i naboens land, folk, samfunnsmodell og kultur står sentralt, sier Anki Gerhardsen som er prosjektleder for kursserien.

Allerede i begynnelsen av mai starter mediekurs nummer to, som skal gjennomføres på Svalbard med temaet «Hvem eier fisken». Det fulltegnede kurset har både russiske og norske journalister med for å også styrke nettverket mellom norske og russiske journalister og for å få bedre debatt rundt temaet. 

I løpet av uken på Svalbard skal de belyse hvilket forhold Norge og Russland har til dette øyriket. Hva som er historien bak Svalbard og Svalbard-traktaten og hvordan Norge og Russland samarbeider om forvaltningen av øygruppa.  

Forsvarspolitikk
Til høsten skal Barents Press gjennomføre to kurs til, der det ene skal ha forsvarspolitikk i nord som tema. Også her planlegges det å ha både russiske og norske journalister med. Dersom du ønsker mer informasjon om kursprogrammet til Barents Press kan du ta kontakt med prosjektleder Anki Gerhardsen.

E-post: anki.gerhardsen@gmail.com
Telefon: +47 917 30 317

­­