Samarbeidet med Russland er en villet politikk
Folk i Nord-Norge må ikke tro at de blir oppfattet som illojale ved å samarbeide med Russland.
Finnmarkinger er for russiskvennlige. PST får beskjed om å ryke og reise, og norske myndigheter er bekymret for enkelte personers nære forhold til Russland.
Det var beskjeden som ble servert fra journalist og forfatter Kjetil Stormark, som driver nettstedet aldrimer.no i et intervju med NRK Finnmark denne uken.
Stormark er en prisbelønnet gravejournalist, med angivelige kilder i de hemmelige tjenestene. Men han er også kritisert for sin bruk av anonyme kilder i saker som omhandler norsk-russiske forhold.
Trussel mot folk-til-folk samarbeidet
I over 23 år har det norske Barentssekretariatet finansiert og lagt til rette for prosjektsamarbeid mellom Norge og Russland. Målet har hele tiden vært å bygge ned stereotypier, hindre misforståelser og dempe konfliktnivået mellom landene.
Stormarks salve er avfyrt med hagle, og treffer derav også langt utenfor blinken. Det er bekymringsfullt dersom mistenkeliggjøringen av folk i Nord-Norge, som mer lojale overfor Russland enn Norge, skaper unødig engstelse blant de som engasjerer seg i det mellomfolkelige samarbeidet med Russland. Barentssamarbeidet er et virkemiddel for å bygge tillit og forståelse mellom landene, og ingen trussel for norsk sikkerhet. Det er tvert imot i norsk interesse å ha et godt naboforhold til Russland.
Villet politikk
I motsetning til Stormark, som ikke baserer sine utspill på åpne kilder, vet vi med sikkerhet at prosjektsamarbeidet mellom Norge og Russland er en villet politikk både i Norge og Russland. Senest i forrige uke understreket utenriksminister Børge Brende dette fra talerstolen i Kirkenes. I oktober kom Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ens ærend til Barentstoppmøtet i Finland for å fortelle at russerne prioriterer Barentssamarbeidet høyt.
Fylkesrådslederne i Nordland, Troms og Finnmark forfattet i forrige uke en felles kronikk der samarbeidet mellom Norge og Russland ble trukket fram som bindeledd mellom tiden før Krim og en ny normalsituasjon mellom Norge og Russland. Det betyr at det er tverrpolitisk enighet om at det er ønskelig at folk i Nord-Norge skal fortsette sam arbeidet med sine russiske partnere.
Motivasjon; fred og utvikling
De mange som tar del i det mellomfolkelige samarbeidet i nord, motiveres av gode kontakter, nye impulser og et ønske om å lære naboen bedre å kjenne. Barentssamarbeidet bidrar både i Norge og Russland til et rikere kultur- og idrettsliv og økt kompetanse innen en rekke fagfelt. Dette gir beboerne i regionen en unik innsikt om forholdene i nabolandet, og bidrar til fred, stabilitet og utvikling. Å koble dette engasjementet til illojalitet er uriktig. På russisk side erfarer organisasjoner som samarbeider med Vesten at de blir oppfattet som illojale. Vi må ikke havne i en situasjon der aktører i NordNorge blir mistenkeliggjort, og som konsekvens skeptiske til å samarbeide med russiske partnere.
Svaret er videreføring av samarbeidet
Vi er inne i en krevende geopolitisk tid. Det gjør Barentssamarbeidets rolle som kanal for kontakt og dialog mellom landene viktigere enn noen gang. Folk i Nord-Norge må ikke tro at det stilles spørsmålstegn ved deres lojalitet, men fortsette det brede og gode samarbeidet med russiske partnere. Gjennom utstrakt kontakt reduseres mistilliten mellom nordmenn og russere og dermed faren for en ny kald krig.
