Agent eller samfunnsbygger?

Hvordan kan vi videreutvikle Barentssamarbeidet når russiske NGOer stemples som utenlandske agenter? Bellona Murmansk, organisasjonen for homoseksuelle Maximum og Helsingforskomiteen tar debatten i Kirkenes på onsdag.

Foreign agent or community builder?
Sted: Ofelas, Kirkenes (moved from Surf&Turf)
Tid: Onsdag 25. november klokka 19.00

Debattpanel: 
Anna Kireeva, Bellona
Valentina Likhoshva, Maximum
Tatiana Egorova, Working Group of Indigenous Peoples
Vitalij Cherkasov, Russian lawyer, expert on foreign agent law
Bjørn Engesland, Secretary General, Norwegian Helsinki Committee

Moderator: Ida Gullvik (NRK)

Onsdag sparker Barentssekretariatet i gang sin debattserie, Talking Barents, om Russland og Barentssamarbeidet. Første tema tar for seg den omstridte russiske agentloven, som har fått fatale konsekvenser for flere organisasjoner i Barentsregionen. 

- Det er umulig og nytteløst å fortsette som agent. Organisasjonene som har fått dette stempelet, klarer ikke å utrette noe lenger, sier Anna Kireeva fra miljøorganisasjonen Bellona sitt Murmanskkontor. 
 
Stengte kontor 
Som direkte følge av loven har Bellona lagt ned sin virksomhet i Murmansk, og jobber nå med å finne en løsning på hvordan de skal kunne fortsette sitt arbeid i Nordvest-Russland. 
 
Valentina Likhoshva fra Maximum, organisasjonen for lesbiske, homofile og transpersoner, har valgt å bytte lokaler på grunn av en tilspisset sikkerhetssituasjon og press fra konservative krefter i Murmansk. 
 
Urfolksorganisasjonen Yasavey Manzara i Nenets fylke har lagt ned virksomheten som følge av loven. Leder for Barents urfolkskontor, Tatiana Egorova, mener dialog med myndighetene er viktig.
 
- Det er viktig å være åpen overfor myndigheten i Russland om prosjektfinansiering for å dempe uroen. Myndighetene mistenker nok ofte at pengene går til separatistorienterte grupperinger, noe som ikke er tilfelle, sier Egorova. 
 
Omstridt lov
Russiske myndigheter kartlegger all utenlandsk støtte til russiske organisasjoner for å se om de kvalifiserer til betegnelsen utenlandsk agent. Med den nye NGO loven må alle organisasjoner som driver med politisk virksomhet og mottar pengestøtte fra utlandet, registrere seg som agent.  
 
Organisasjonene må rapportere oftere om hva de driver med og levere fyldige regnskaper. Upålitelig informasjon kan straffes med fire års fengsel og opptil 200 000 kroner i bøter. De må være forberedt på uanmeldte kontroller og uthengning i pressen. De får lov til å eksistere, men det russisk folk skal vite hvem de er og hvem de jobber for, for å hindre utenlandsk innblandinger i russiske anliggende. 
 
Samme lov i USA
Barentssekretariatet har invitert russiske myndigheter til å sitte i panelet. Dessverre hadde de ikke mulighet til å delta.
 
- Det er viktig å huske på at USA har samme lovgivning og at i Norge har politiske partier heller ikke lov til å motta utenlandsk pengestøtte, sier Anja Salo i Barentssekretariatet, som er ansvarlig for debatten. 
 
Barentssekretariatet har startet debattserien Talking Barents for å skape engasjement og dialog rundt viktige problemstillinger i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. 
 
- Få andre kommer tettere på endringene i Russland enn folk her i kommunen. Vi håper derfor at så mange lokale som mulig tar turen innom Surf&Turf på onsdag. sier Salo. 

­­