Kan ny forskning løse gruvetvister?

 

- Vi tror gruvedrift kan skape gode arbeidsplasser også for urfolk dersom de blir inkludert i beslutningsprosessen fra begynnelse til slutt, sier tidligere sametingspresident og prosjektleder ved Árran lulesamisk senter, Sven-Roald Nystø.

 

 

Les også
  •  
- Frykter at urfolkspråkene vil forsvinne i Russland
  •  
Alt klart for Barents Urfolkskongress
  •  
BIPC 2015
   

Nystø kommer til UiT Norges arktiske universitet den 5. februar for å delta i debatten, der hovedspørsmålet er om det er mulig for industri og urfolk å leve side om side. Det er Senter for samiske studier ved UiT og Arbeidsgruppe for urfolk i Barentsregionen som arrangerer konferansen ”Indigenous Barents 2050- Impacts of our footprints” i forbindelse med Barents urfolkskongress, som samler urfolkspolitikere fra hele Barentsregionen.

Protester mot gruvedrift

Både gruve- og oljeindustri har vist seg å være et kontroversielt tema som kommer i konflikt med områder for reindrift og andre tradisjonelle næringer. De siste årene har særlig protestaksjonen i Kallak aktualisert problemstillingen. Det britiske selskapet Beowulf Mines gjennomførte en prøvesprengning i Kallak, nær Jokkmokk i Nord-Sverige, for å sjekke forekomsten av jern i berggrunnen. Det fikk samiske aktivister og politikere til å protestere mot det de mener er en direkte trussel mot deres livsgrunnlag, mot miljø og bærekraftig utvikling i Arktis.

Ulike stater har forskjellig lovverk når gjelder å inkludere urfolkene i utvinningsplanene.

-Kallak-erfaringene gir oss grunn til å kartlegge hvordan urfolks rettigheter og interesser blir ivaretatt i andre land, sier Nystø, og trekker fram Canada som eksempel. Der er urfolkene partnere i utvinningsindustrien.

-Bare der urfolk, miljø og andre samfunnsinteresser blir vurdert sammen, er det grunnlag for å si ja eller nei til gruvedrift, sier Nystø, som har mottatt 7,3 millioner kroner fra det norske utenriksdepartementet for å evaluere etiske retningslinjer for urfolk og industri i Arktis.

Under konferansen i Tromsø vil Nystø presentere resultatene av forskningen utført av Árran lulesamisk senter.

Til debatten kommer også styreleder i Norsk Bergindustri, urfolksaktivister og politikere som kjemper mot utvinning av ressurser i reinbeiteområder. Urfolksleder Gary Merasty fra Canada vil delta via video konferanse og fortelle om sine erfaringer med gruveindustrien.

Hvor: UiT Norgesarktiske universitet, Teorifagbygget, Auditorium 2
Når: 5. februar klokken 13.00-16.00

Hvem er urfolkene i Barents?

  • Samer i Norge, Sverige, Finland og Russland
  • Vepsere, som holder til i Karelen i Russland
  • Nenetsere, som i hovedsak holder til i Nenets Autonome Okrug (fylke) i Russland

Hva er Arbeidsgruppen for urfolk og Barents urfolkskongress? 

  • Det politiske samarbeidet mellom urfolk i Barentsregionen kanaliseres gjennom Arbeidsgruppen for urfolk som har 6 faste medlemmer.
  • Hovedmålsettinga for arbeidsgruppa, etablert i 1995, er å være et forum for urfolkssamarbeid på tvers av grensene og sørge for at urfolksdimensjonen blir godt ivaretatt i det formelle barentssamarbeidet.
  • Hvert andre år samles 16 delegater fra samene, vepserne og nenetserne på Barents urfolkskongress for å vedta en resolusjon for urfolkssamarbeidet i Barentsregionen. 
  • Sluttdokumentet brukes som utgangspunkt for politikkutforming i regionen.
  • Årets urfolkskongress avholdes 4. februar og markerer 20 år med samarbeid mellom urfolk i Barentsregionen. 

Dette er Barentsregionen:

Følgende fylker tilhører Barentsregionen:

  • Norge: Nordland, Troms, Finnmark
  • Finland: Lapland, Oulu, Kainuu
  • Russland: Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Nenets, Komi
  • Sverige: Norrbotten, Västerbotten

Hva er Barentssamarbeidet?

  • En grunnpilar i det regionale samarbeidet i nord som omfatter 13 fylker i den nordlige delen av Norge, Finland, Russland og Sverige, som territorielt utgjør Barentsregionen.
  • Utgangspunktet for Barentssamarbeidet er i folk-til-folk-samarbeid innenfor de prioriterte områdene kultur, ungdom, miljø, urfolk og helse.
  • Det regionale Barentssamarbeidet tar utgangspunkt i konkrete prosjekter, for eksempel mellom reinkappkjører i Nenets og Kautokeino.
  • Det er Det norske Barentssekratariatet, gjennom bevilgninger fra utenriksdepartementet, som finansierer norsk-russiske prosjekter i nord.