Av Lars Georg Fordal, daglig leder i Barentssekretariatet

Jula er rett om hjørnet, og det er et godt tidspunkt for å kikke tilbake på året vi har lagt bak oss. Skal vi være helt ærlige, så har 2022 vært det mest kompliserte i Barentssamarbeidets snart 30-årige historie.

Da vi gikk inn i 2022, hadde vi bak oss to år hvor pandemien hadde lagt sterke begrensinger på vårt arbeid. Av hensyn til smittevern kunne få arrangementer gjennomføres, og grensa mot Russland var praktisk talt stengt. Derfor var det med et håp om bedre tider vi startet det nye året.

Dessverre fikk ikke håpet leve lenge. I februar besluttet Russland å gå til angrepskrig mot sitt naboland Ukraina.  Vår nabo valgte våpen og invasjon i stedet for dialog eller fredsprosesser. Med det sendte de Ukraina ut i krise og hele Europa ut i usikkerhet. Fra Europa og Norge ble svaret harde sanksjoner mot Russland. Som det ligger i navnet, er våre folk til folk-prosjekter rettet mot våre russiske venner og naboer, ikke mot regimet i Moskva. Likevel har krigen lagt alvorlige begrensinger på Barentssamarbeidet.

I Barentssekretariatet har vi stilt oss helt bak Norges sanksjoner mot Russland. Det var riktig og nødvendig å reagere hardt og resolutt på angrepskrigen, hvor det russiske regimet dessverre er ansvarlig for drap på tusenvis av sivile ukrainere. I tillegg ser vi brutale innstramminger i det russiske samfunnet, og flere hundre tusen russere har forlatt sitt eget land.

Vi har tilpasset våre retningslinjer slik at de er på linje med sanksjonene. Blant annet er det uaktuelt for Barentssekretariatet å støtte prosjekter som har noen som helst tilknytning til offentlige myndigheter i Russland. En konsekvens av dette er at mange samarbeidsprosjekter, særlig innen idrett og kultur, er utelukket. Mange av disse har hatt barn og unge som målgruppe.

På tross av begrensningene har vi ikke gitt opp Barentssamarbeidet. Barentssekretariatet er finansiert av Utenriksdepartementet og eid av de nordnorske fylkeskommunene. Signalet fra dem og fra oss er helt klart. Vi fortsetter å legge til rette for folk til folk-samarbeid mellom russere og nordmenn, på de måter vi kan få det til.

Etter krigen brøt ut har det i stor grad handlet om samarbeid med uavhengige kunstnere og aktører innen det russiske sivilsamfunnet. Disse aktørene er ofte i en utsatt posisjon i hjemlandet, og er derfor viktige grupper å jobbe med.

Blant lyspunktene var gjennomføringen av Barents Pride i høst, hvor rundt 30 LHBT-personer fra Russland fikk muligheten til å besøke arrangementet i Kirkenes. I tillegg har vi støttet flere arrangementer i regi av Barents Press, hvor også russiske journalister har deltatt.

Gjennom BarentsKult-programmet har vi også støttet flere aktører innen det profesjonelle kunst og kulturliv. Her ser vi at det er de godt etablerte aktørene som fortsatt klarer å gjennomføre samarbeidsprosjekter, mens ingen nye aktører kommer til. Til sammen har Barentssekretariatet støttet rundt 30 prosjekter som er gjennomført etter krigens utbrudd. Det er selvsagt en dramatisk reduksjon fra normalen før korona, som var 150-200 samarbeidsprosjekter i året.

Når dette skjer, hva betyr det for Barentssekretariatet fremover? Begrensningene på samarbeid med russiske aktører har ført til færre prosjekter. Derfor er det naturlig at diskusjonen om vi skal utvide våre oppgaver kommer.  Dialogen om dette pågår blant våre eiere, i departementene og mellom politikere. Siden Barentsregionen er mer enn Norge og Russland, vil det være naturlig å tenke mer samarbeid med våre nordiske naboer. Allerede i året som har gått, har vi åpnet for å støtte prosjekter uten russisk deltagelse. Begrunnelsen er at vi ønsker å beholde strukturer for samarbeid som er bygd opp over år. Blant annet ble Barents Summer Games arrangert i Tromsø i september, bare med deltagere fra Norge, Sverige og Finland. Kanskje blir det mer nordisk samarbeid fremover, men det er opp til våre eiere.

Neste år er det 30 år siden Kirkeneserklæringen ble undertegnet. På grunn av situasjonen vi er i, blir det ikke noen feiring og jubileum. Likevel skal vi markere 30 år med Barentssamarbeid med ulike arrangementer som vil se på samarbeidets historie. Felles aktiviteter og samarbeid gjennom 30 år har tross alt bragt mye positivt med seg, selv om det ser dårlig ut akkurat nå.

I tunge tider må vi se etter lyspunkt og muligheter.

Vi har sett at det til tross for svært spent stemning mellom Russland og det meste av Europa, har vært mulig å videreføre møteplasser og samarbeid mellom norske og russiske nabofolk i nord. Det fortsetter vi med.

Tross vanskelige tider, går vi inn i 2023 med godt mot.

Til alle våre samarbeidspartnere ønsker vi en god jul og et godt nytt år!

Поздравляем всех наших партнеров с Новым годом и Рождеством!

Buot bargoguimmiidasamet sávvat buriid juovllaid ja buorre ođđa jagi!