Siden 2017 har Barents Pride blitt arrangert i Kirkenes. Et hovedmål med festivalen har vært å skape et frirom for russiske LHBT-personer. Sammen med lokale krefter i Kirkenes, har man klart å skape et viktig arrangement, både for de tilreisende og de lokale deltagerne.

Og tross stadig større utfordringer i kontakten over den norsk-russiske grensa, ble årets festival godt besøkt.

 − Barents Pride er kanskje det viktigste arrangementet jeg har jobbet med menneskerettighetsmessig, fordi det har så mye å si for de skjeve russiske aktivistene å kunne komme over grenser og utfolde både kunst og kulturen sin, forteller festivalsjef Lars Kaupang i Barents Pride.

 − Det er jo en form for ekstrem undertrykkelse de lever i i det daglige, så det å kunne legge til rette for at de kan komme og utfolde seg selv er utrolig viktig. Da er det også veldig bra at vi har muligheten å gjøre dette i Norge, så nært som i Kirkenes, legger han til.

Bak arrangementet står Foreningen FRI, Den norske Helsingforskomité, Queer World, Amnesty og den russiske organisasjonen «Equals».

Artikkelen fortsetter under videoen:

 − Mørke tider for queer-personer

Aktivisten Valentina Likhosjva var en av initiativtakerne til Barents Pride og en viktig drivkraft for arrangementet på russisk side. Hun ser med dyp pessimisme på situasjonen for seksuelle minoriteter i Russland.

 − Det er mørke tider for queer-personer i Russland. Vi blir sett på både som kriminelle og syke. Og dessverre tror jeg ikke dette er slutten, det kommer til å bli verre de neste årene. Vi er nødt til å være sterke, men vi kan ikke forvente at alle av oss klarer det. Derfor må vi støtte hverandre, sier hun.

For de rundt 50 russiske deltageren i Barents Pride, blir turen til Kirkenes et avbrekk fra en vanskelig hverdag.

 − Det er en mulighet å puste for en kort stund, til å føle at du er fri, til å føle at du er ok. Men situasjonen er ikke ok! Samfunnet trenger ikke å være ok, men du er det. Her er et sted hvor folk treffer hverandre i trygge omgivelser. De kan være frie, de kan snakke, de kan være åpne.

Markering på grensa

Siden 2020 har en markering ved grensestasjonen på Storskog vært en fast del av programmet. Det hele startet på grunn av grenserestriksjonene under Covid 19-pandemien, som en hilsen til de russiske deltagerne som da ikke kunne komme til festivalen.

Med årets markering ønsket man også å sende et signal mot de russiske myndighetene.

 − For første gang har vi valgt en form for tematikk for demonstrasjonen ved grensa, og temaet  i år er retten til personlighet. Det kommer til å være kunstnere involvert som har bistått av rundt en workshop for å skape noen masker, som kommer til å være et tydelig statement rundt frarøvelsen av personligheten i Russland. Ved å stå på den norske siden av grensa, kan vi vise at den massive undertrykkelsen i Russland ikke er ok, forteller Kaupang.

 − Vi kan sende et signal om at vi eksisterer.  Vi kunne ikke vært nærmere Russland, og

derfor vil dette budskapet nå de som ikke kan forlate landet.  Men vi ønsker ikke bare å nå dem, men også folk i de vestlige landene, tilføyer Likhosjva.

Støttet økonomisk av Barentssekretariatet

Barentssekretariatet har støttet årets festival med 745.000 kroner.

 − Russlands krig i Ukraina har dessverre gjort mye av det tradisjonelle Barentssamarbeidet umulig. Mens vi har avsluttet alt samarbeid med offentlige aktører i Russland, har vi fortsatt muligheten å støtte prosjekter med uavhengige russiske aktører. Å kunne legge til rette for at en utsatt gruppe som LHBT-personer skal kunne få et pusterom gjennom å delta på Barents Pride, tenker jeg er helt i kjernen av dette, sier fungerende daglig leder i Barentssekretariatet, Marit Egholm Jacobsen.