Ung i Barents – hvorfor ungdomssamarbeid er avgjørende for framtiden i nord
I en tid der samarbeid i nord er i endring, blir ungdomssamarbeidet stadig viktigere. Barents Regionale Ungdomsråd (BRYC) viser hvordan unge kan bidra med kontinuitet, nye løsninger og framtidstro i Barentsregionen.
Ungdom som holder samarbeidet levende
BRYC representerer unge fra hele Barentsregionen og fungerer i dag som en av de mest aktive og kontinuerlige strukturene i Barents- og det euroarktiske samarbeidet. Ungdomsrådet er mer enn et formelt organ – det er et levende nettverk der unge samarbeider på tvers av grenser, bygger relasjoner og setter i gang initiativer som ellers ikke ville blitt realisert.
Dette ble tydelig også under konferansen Euro-Arctic Assembly i Bodø i november, der ungdomsrepresentanter deltok for å løfte unge perspektiver inn i diskusjonene om framtidens nordområdesamarbeid.
Den norske representanten Ole Martin Melbøe Nygård (22) fra Nordland og den svenske lederen Klajdi Dedej (24) fra Västerbotten var blant dem som deltok. Begge pekte på at BRYC i dag fyller et tomrom etter samarbeidsstrukturer som ikke lenger fungerer som før – og at ungdomssamarbeidet bidrar til å holde Barentssamarbeidet levende.
For ungdommene handler dette ikke bare om struktur, men om relasjoner, identitet og framtidstro. De beskriver Barentsregionen som et fellesskap de ønsker å ta vare på – også i møte med usikkerhet og endrede rammevilkår.

Hva ungdommene peker på framover
Erfaringene fra samarbeidet og møtene i Bodø gir også tydelige signaler om hva som trengs videre:
1. Behov for fornyede samarbeidsformer
Flere av dagens arbeidsgrupper i Barentssamarbeidet står i praksis stille. Ole Martin peker på at framtidige strukturer bør bygge på det som faktisk fungerer i dag – og at BRYC-modellen, med sin fleksible og inkluderende arbeidsform, kan være et forbilde.
2. Lokalsamfunn må kobles tettere på
Klajdi understreker at mye samarbeid fortsatt skjer på myndighetsnivå. For å skape reell utvikling må lokale miljøer og fylkesnivået involveres tidligere og sterkere. Det trengs mer handling – og tydeligere koblinger mellom unge, lokalsamfunn og beslutningstakere.
3. Nettverk som gir reelt handlingsrom
Ungdomssamarbeid handler også om å møte mennesker. Nye kontakter og samarbeid på tvers av regioner gir unge større handlingsrom og er allerede viktige for planleggingen av kommende initiativer, blant annet ungdomsarrangementet Generation Barents i 2026.

Derfor betyr ungdomsperspektivet mer enn noen gang
I en tid preget av geopolitiske og institusjonelle endringer er ungdomsnettverkene blant de strukturene som faktisk fungerer, vokser og leverer resultater. BRYC representerer en generasjon som er vant til å samarbeide digitalt, tenke globalt og handle lokalt.
Dette gjør ungdomssamarbeidet til en ressurs – ikke bare for framtiden, men for hvordan samarbeid i nord bør utvikles allerede nå.
Barentssekretariatets prioritering av ungdom
Ungdom er en av Barentssekretariatets tverrgående prioriteringer. Vi støtter ungdomsprosjekter som gir unge mulighet til å delta, utvikle kompetanse og bygge nettverk på tvers av landegrenser. Gjennom prosjektfinansiering, reisestøtte og en egen mentorordning for unge under 30, arbeider vi for å skape både bo- og blilyst – og for å utvikle framtidens unge ledere, samarbeidspartnere og ildsjeler i nord.
Erfaringene fra Barents Regional Youth Council (BRYC) viser samtidig hvor viktig stabile og langsiktige strukturer er for at ungdomssamarbeid skal fungere i praksis. BRYC koordineres av Det internasjonale Barentssekretariatet, som sikrer kontinuitet, faglig oppfølging og daglig drift av ungdomsrådet. Denne forankringen har vært avgjørende for at BRYC i dag fremstår som en av de mest aktive og kontinuerlige strukturene i Barentssamarbeidet.
Samtidig er ungdomssamarbeidet avhengig av at unge har reelle muligheter til å møtes, samarbeide og reise på tvers av grenser. På norsk side finnes det i dag lavterskelordninger, blant annet gjennom Barentssekretariatets prosjekt- og reisestøtte, som bidrar til å dekke kostnader for deltakere fra Nord-Norge. Vi ser imidlertid at ungdom fra svensk og finsk side ofte mangler tilsvarende finansieringsmuligheter, noe som gjør grenseoverskridende samarbeid mer krevende enn nødvendig.

Som kompetansesenter for regional utvikling og grenseoverskridende samarbeid mener Ungdomsrådgiver i Barentssekretariatet Liza Vassilieva at det er avgjørende å bevare og videreutvikle både fungerende samarbeidsstrukturer og finansieringsordninger for ungdom. Dette innebærer også at nasjonale og regionale beslutningstakere legger til rette for tilskudds- og reisestøtteordninger på tvers av landegrenser, slik at ungdomsråd og -organisasjoner som BRYC kan fortsette å eksistere og utvikle seg – særlig i en tid der ungdomsstrukturene utgjør noen av de mest aktive og kontinuerlige delene av samarbeidet.
Vil du bidra til å styrke ungdomssamarbeidet i nord?
Søk støtte til ditt ungdomsprosjekt – sammen bygger vi framtidens Barentsregion.
Les mer om vårt ungdomsprogram BarentsUng (prosjekt- og reisestøtte).