Europa ser mot nord

Barentssamarbeidet er et prakteksempel på et internasjonalt samarbeid som fungerer også når det stormer som verst i storpolitikken.

Kjøligere politisk klima mellom Russland og Vesten preger dagsorden når Norges tre nordligste fylker og Barentssekretariatet denne uken reiser til Brussel for å presentere 25 år med barentssamarbeid. Det er ingen tvil om at samarbeid og åpnere grenser har ført til store seire og gjennombrudd som også politikere på kontinentet kan ta lærdom av.

Skrevet av: Ragnhild Vassvik, Willy Ørnebakk og Tomas Norvoll

I en krevende geopolitisk tid er samarbeid essensielt for å unngå misforståelser. Arbeidet for å fortsette dialogen over grensene i Barentsregionen er derfor viktigere enn noensinne.

Samarbeid i det urbane Arktis
I regjeringens nye EU-strategi står det at EUs engasjement for nordområdene øker behovet for at Norge informerer bredt i EUs institusjoner og medlemsland om forholdene og mulighetene i de nordlige regionene av Europa. Regjeringen vil vise at våre nordlige regioner ikke er øde områder, men levende samfunn med behov for bærekraftig næringsutvikling og gode levekår.

Dette er bakteppet når Finnmark fylkeskommune, sammen med det svenske utenriksdepartementet, har invitert Barentssekretariatene i Kirkenes og regionkontorene i Brussel til å promotere det internasjonale samarbeidet i Barentsregionen overfor EU den 5. juni. 25 år etter at Kirkenes-erklæringen ble undertegnet sitter Sverige med lederskapet på nasjonalt nivå, og Finnmark fylke med lederskapet på regionalt nivå. Vi ønsker å vise Europa at vi har klart å få til et unikt samarbeid i Barentsregionen.

For Europa ønsker å vite. Hvert år besøker flere delegasjoner fra EU-land det som de kaller norsk Arktis og vi kaller Nordland, Troms eller Finnmark, for å bli kjent med norsk-russisk samarbeid og å lære mer om forholdene her i nord.

Fordi, mens øst og vest bytter på hvem som utviser diplomater, tikker barentssamarbeidet rolig videre. Mens dialogen på nasjonalt nivå stanser opp, har vi på regionalt nivå fortsatt tett kontakt. Takket være en utrettelig innsats gjennom 25 år.

Selv om samhandlingen i nord er eldre. Urfolk har praktisert barentssamarbeid i uminnelige tider, og har fortsatt samisk som felles språk på tvers av landegrenser. Pomorene byttet fisk mot korn siden 1700-tallet. Vi har tradisjon for samarbeid. Men la oss gå til vår nære fortid og trekke fram noen høydepunkter fra de siste 25 år:

Infrastruktur
I 2017 sto den nye motorveien mellom Kirkenes og Storskog ferdig. Dette var siste etappe av et årelangt barentsprosjekt som har bedret infrastrukturen mellom Norge og Russland radikalt. Kronen på verket er den 120 meter lange Bøkfjordbrua. Strekningen mellom Murmansk og Kirkenes ser mye av både privatreiser og næringstrafikk, og i fjor ble den norsk-russiske grensen passert 260 000 ganger. Men mye gjenstår når det gjelder grensekryssende transportkorridorer innen barentsområdet. For å bøte på dette har alle de fire landene gått sammen om en felles transportplan for barentsregionen. Her vil man bl.a. se på muligheten for ny jernbane mellom Kirkenes og Finland for å skape mer effektive transportløsninger. Barentsregionen ligger nemlig strategisk til, midt mellom Asia og Europa.

Modell for internasjonalt samarbeid
Det er ikke uten grunn at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gang på gang nevner barentssamarbeidet som et solid eksempel på et velfungerende internasjonalt samarbeid for Russland. Siden 2014 har alle tre møter mellom Norges og Russlands utenriksministre vært relatert til barentssamarbeidet.

Sommeren 2017 dro den første lasten med høyradioaktivt atomavfall fra Andrejevabukta. Et viktig første skritt er tatt for å redusere den største enkelttrusselen mot Barentshavet og grenseområdene. Dette var resultat av bredt internasjonalt arbeid og et godt eksempel på et praktisk samarbeid mellom Norge og Russland.

Også innen søk og redning er samarbeidet mellom Norge, Sverige, Finland og Russland svært godt. Beredskapsøvelsen Barents Rescue, der alle landene i barentsregionen trener på kommunikasjon og samarbeid innen varslingsrutiner og tilgjengelige redningsressurser, er forbilledlig i internasjonal sammenheng.

Innenfor helsesektoren er det et omfattende samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og helsemyndighetene i Arkhangelsk på en rekke felt, bl.a. innen hjertemedisin, hvor UNN har bidratt med å bygge opp ekspertise på bl.a. hjertetransplantasjoner.

Visumfritt nabolag
Godt naboskap lønner seg. Det visste både russiske og norske myndigheter da grenseboerbeviset ble innført i 2012. Det gir personer bosatt i de helt grensenære byene mulighet til å besøke nabolandet sitt på en mye enklere måte enn det visumregimet klarer. Resultatet etter seks år med grenseboerbevis er tydelig: terskelen for å besøke nabolandet er lavere, og med det kommer mer kontakt, større tjenestetilbud, bolyst og en ytterligere motivasjon til å fortsette den gode dialogen vi har i nord. Et glitrende eksempel på hvor godt dette fungerer er at alle de regionale topp-politikerne i Barentsregionen nå oppfordrer myndighetene i sine respektive land til å innføre visumlettelser i hele Barentsregionen. Det norsk-russiske grenseboerbeviset er en Schengen-ordning som også EU er nysgjerrige på. Fordi vi ser kun positive resultater.

Attraktive lokalsamfunn
Folk-til-folk-samarbeidet utvikler og gir flere tilbud til lokalsamfunn i nord. Hvert år møtes rundt 1000 ungdommer fra Norge, Finland, Sverige og Russland til vennlig strid i 15 idrettsgrener under Barents Games. I fjor høst i Bodø, og i vinter i svenske Luleå. Folk-til-folk-samarbeidet er et unikt element i hverdagslivet i barentsregionen. I våre tre nordligste fylker samarbeider naboer på tvers av landegrensen om idrettsturneringer, skoleutveksling, ambulanseutrykning, teateroppsetninger og speiderleir.

Samarbeid skaper tillit
I 2017 deltok over 30 000 mennesker i det mellomfolkelige samarbeidet. Barentssekretariatet mottok 293 søknader fra foreninger, organisasjoner og foretak fra Finnmark, Troms og Nordland om finansiering av ulike samarbeidsprosjekter på tvers av grensa mellom Norge og Russland. Summen av alt dette er folk-til-folk-samarbeidet i dag. I år er det også 10 år siden den norsk-russiske videregående skolen i Murmansk ble etablert i regi av Troms fylkeskommune. Her har ungdom fått en unik mulighet til å bli kjent med sine naboer.

Ja til mer nabosnakk!
Vi fører en internasjonal regionalpolitikk i Barentsregionen, også over Schengen-grensa. Europa har god grunn til å lytte til våre erfaringer. I 25 år har vi sakte men sikkert bygget et samarbeid basert på tillit og forståelse. Dette er skjøre strukturer som lett kan hviskes ut. La oss bruke de neste 25 årene til å styrke det gode naboskapet i Barentsregionen.

Samtidig viser vi Europa og verden at dialog og samarbeid er det som skaper en god fremtid.