Prioriterer militæret fremfor sivil kontakt

20 år med Barentssamarbeid har resultert i et omfattende samarbeid mellom Russland og Norge. Barentssamarbeidet er tuftet på folk-til-folk samarbeid, og er Norges viktigste fredsprosjekt. Aktørene er frivillige organisasjoner, idrettslag, kulturarbeidere, skoler, universiteter og bedrifter.

Fiskerisamarbeidet fungerer utmerket. Russland er blitt det viktigste enkeltmarked for norsk sjømat. Den økonomiske samhandlingen med Russland har en verdi på 18 milliarder. Potensiale er mye større, og vi kan i framtiden se for oss store kompliserte industrielle samarbeidsprosjekter innenfor olje og gass. Alt dette forutsetter en infrastruktur som har gode logistikkløsninger. Vi trenger havner, veier, flyplasser og jernbane som gir rom for framtidig økonomisk utvikling i Nord.

Men viktigst av alt er menneskene som skal arbeide og bo i Barentsregionen. På norsk side vil vi trenge arbeidskraft, mens man på svensk og finsk side har arbeidsledighet på over 10 prosent, og enda høyere blant ungdom. Fra russisk side har vi muligheten for å tiltrekke oss arbeidskraft som ytterligere ville ha styrket det norsk-russiske samarbeidet. Men her har norske myndigheter opptrådt på en måte som har gjort det svært vanskelig for næringslivet å benytte russisk arbeidskraft.

Mangelen på kunnskap om hva det vil si å ha en grense med Russland ser vi tydeligst når vi besøker grenseovergangen på Storskog. Sivil kontakt nedprioriteres, mens militær kontroll økes. De siste ti årene har Norge brukt i overkant av én milliard kroner på investeringer i bygg, utstyr og materiell for å ha en militær tilstedeværelse langs grensa. Nå er Norge i gang med å bygge to nye militære grensestasjoner til kostnad på over NOK 500 mill.

Dessverre er vi ikke like flinke til å tilpasse oss den økende menneskelige kontakt over grensen. I 2013 vil antall grensepasseringer passere 300 000. Køene ved Storskog blir lengre og lengre. Det er et sterkt behov for et helt nytt grensepasseringssted.

Vi har mulighet for økt «Ivanhandel» på norsk side, utvikle Storskog for eksport av norsk sjømat, diverse utstyr, leveranser for industrien på russisk side. Tidligere minister Jonas Gahr Støre lovet en rekke ganger å få igangsatt byggingen av ny grensestasjon som skulle tilfredsstille den økte trafikken. Nå har vi fått en blåblå regjering som snakker om å gå fra ord til handling i Nordområdepolitikken. På grensen til Russland går de motsatt, fra ord til lammelse. Fremdriften i byggingen av ny E105 fra Storskog til Kirkenes utsettes. Som det eneste prosjektet i Finnmark, fjerner de E 105 fra Handlingsplanen for NTP.

Regjeringen utsetter også planen om en rask oppstart på bygging av en ny grensestasjon på Storskog. Mens folk ønsker mer kontakt nedprioriteres tilretteleggingen for økt samkvem. Den Kalde Krigs Tekning sitter dessverre ennå hardt i de departementale veggene i indre Oslofjord.