Barentssekretariatet - Et nasjonalt begrep

18. oktober 1993 møtte Oddrun Pettersen til sin første arbeidsdag som Barentssekretariatets nyutnevnte leder. Da hadde det allerede gått 9 måneder siden syv statsledere var samlet i Kirkenes og etablerte Barentsregionen.

Fra Pettersens kontor i havneområdet i Kirkenes begynte hun umiddelbart å dele ut støtte til utvikling av norsk-russiske folk til folk prosjekter. Barentssamarbeidet måtte fylles med innhold og det ble Barentssekretariatets oppgave å fremme dette.

- Barentssekretariatet ble redskapet som kunne løfte frem samarbeidet. Dette ble gjort med prosjektmidler til folkelige prosjekter og ved at sekretariatet bidro med økt informasjon om regionen. Uten et slikt sekretariat ville samarbeidet aldri ha blitt den suksessen som vi ser i dag, sier Rafaelsen.

Siden den gang er nærmere 4500 prosjekter finansiert med bruk av rundt 400 millioner kroner. 

Profesjonalisert
​I dag ser vi et sekretariat som er profesjonell på prosjektsamarbeid, sekretariatet tilrettelegger og mottar besøkende fra inn og utland som ønsker å lære mer om samarbeidet og sekretariatet driver en internasjonalt kjent informasjonstjeneste gjennom BarentsObserver.com.

- Etableringen av Barentssekretariatet sammen med det russiske generalkonsulatet har gitt Kirkenes en helt annen politisk tyngde enn hva det ville vært uten. Det har gjort Kirkenes til et naturlig møtepunkt for å diskutere barentsspørsmål og norsk-russiske forhold, sier Rafaelsen.

Med sin lokalitet og store aktivitet rettet mot Russland, er det naturlig at Kirkenes er det samlende stedet for Barentssamarbeidet. Utviklingen i Barentsregionen skapes av alle de tusener av ressurspersonene fra hele landsdelen som med stor innsatsvilje har begitt seg ut i russlandsprosjekter. Dette har kostet både tid og krefter for dem, men gevinsten har vært en normalisering av det folkelige forholdet mellom nordmenn og russere.

Barentssekretariatet som institusjon har vært viktig for å fremme dette arbeidet, samtidig som kontorets lokalisering i Kirkenes har synliggjort grensebyen sin rolle som sentrum for Barentssamarbeidet.

Økt fokus
- Barentssekretariatet er blitt et nasjonalt begrep. Når noen skal jobbe med et prosjekt som involverer Russland, hvor går de da? Jo, da drar de til Kirkenes og de tar kontakt med Barentssekretariatet.

Derfor mener Rafaelsen at Barentssekretariatets instrumentelle betydning for Barentssamarbeidet ikke kan overvurderes. Alle sittende norske regjeringer har tilført Barentssekretariatet mer ressurser og Rafaelsen ser frem til å samarbeide med den nye regjeringen for å styrke de norske-russisk relasjonene i årene som kommer.

- Barentssekretariatet skal bli enda flinkere på våre kjernevirksomheter i årene som kommer. Vi skal fortsette å fremme folk-til-folk prosjekter, vi skal fortsette å utvikle kontoret i Kirkenes som en naturlig samlingsplass for alle norsk-russiske initiativ og vi skal fortsette med det viktige informasjonsarbeidet for å bedre kunnskapsflyten mellom alle fire Barentsland. Både gjennom nyhetsformidling fra BarentsObserver og gjennom egenprodusert analysearbeid, avslutter Rafalesen.