Prosjektsamarbeid blir vanskeligere også for barn og unge på grunn av krigen i Ukraina.
Barentseventyret fyller 25 år i dag
11. januar er det 25 år siden Kirkeneserklæringen ble signert. Det markerte starten på et suksessrikt samarbeid for fred og stabilitet i nord.
For rundt 4 500 barentsprosjekter siden satt syv ledende politikere på scenen i kinosalen i Kirkenes og etablerte en ny region. 25 år etter er det liten tvil om at de visjonene de hadde om å skape fred og stabilitet i nord gjennom samarbeid er en suksesshistorie.
Publisert 10.01.2018
I 1993 var naboskapet mellom Norge og Russland noe helt annet enn det vi ser i dag. Det var preget av nesten 50 år med kald krig og antall grensepasseringer over Storskog lå på noen få tusen hvert år. Les mer om etableringen av Barentssamarbeidet her.
De nylig publiserte tallene for 2017 viser at over 265 000 personer krysset grensen i fjor. Trafikken vokser igjen etter noen år med tilbakegang på grunn av sanksjoner og svak rubel.
- Ved grensen der vi i 1993 så den mest dramatiske velstandskløften i Europa, ser vi i dag to land som har fått et tett og godt naboskap, forteller sekretariatsleder Lars Georg Fordal ved Barentssekretariatet.
Store endringer
Russland har hatt en økonomisk vekst som har jevnet ut mye av de økonomiske forskjellene, og i dag samarbeides det tett innenfor en rekke sektorer. Det mest synlige tegnet på dette er den store handelstrafikken i begge retninger.
- Butikkene i Kirkenes fylles hver helg opp med handlende russere, og etter snart seks år med grenseboerbevis er det helt hverdagslig for folk i Kirkenes å ta seg ukentlige svippturer til Zapoljarnyj, sier Fordal.
Utgangspunktet for etableringen av Barentssamarbeidet var å unngå at oppløsningen av Sovjetunionen ikke skulle lede de to landene inn i et nytt anspent forhold. Løsningen for den politiske ledelsen i de fire barentslandene ble å tilrettelegge for at det var mulig å igangsette så mange regionale samarbeidsprosjekt på tvers av grensen som mulig, gjennom etableringen av Barentssamarbeidet.
Folk-til-folk samarbeid ble bærebjelken i den nye sikkerhetspolitikken i nord.
Fredsprosjektet
- Når vi ser hvor godt samarbeidet fungerer mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland i dag, er det vanskelig å betegne fredsprosjektet Barentssamarbeidet som noen annet enn en kjempesuksess, sier Fordal
I Nord-Norge finnes det knapt den kommune, idrettsgren, skole eller offentlig organ som i løpet av disse 25 årene ikke har vært involvert i ett eller flere barentsprosjekter. Jo, nærmere man kommer den norsk-russiske grensen, dess tettere er båndene på tvers av grensen.
- Når du møter russere på butikken og på jobben hver eneste dag og deltar i en rekke samarbeidsprosjekter med russere, får du et litt annet forhold til nabolandet enn de som kun forholder seg til fete avisoverskrifter om et politisk klima på frysepunktet. For oss i Nord-Norge har lite endret seg i forholdet til våre russiske venner i Murmansk eller Arkhangelsk de siste årene. At den politiske ledelsen i hovedstedene ikke har et like godt forhold påvirker ikke det folkelige samarbeidet. Akkurat dette ser jeg på som det viktigste resultatet av Barentsamarbeidet, sier Fordal.
Gjensidig forståelse
Barentssekretariatets rolle i dette arbeidet har vært å skape gjensidig forståelse for hverandre på tvers av grensene. Det har sekretariatet gjort ved å finansiere samarbeidsprosjekter, dele kunnskap og bygge nettverk av engasjerte mennesker i Barentsregionen. Prosjektene legger grunnlag for tillit, vennskap og økt livskvalitet i Barentsregionen. På denne måten er Barentsamarbeidet et fredsprosjekt som bidrar til dialog, trygghet og avspenning i nord.
- Et av de grunnleggende prinsippene for samarbeidet har vært å gjøre det til et likeverdig samarbeid. Det er viktig at begge parter sitter styrket igjen etter et prosjekt. Da blir det inspirerende for alle å fortsette samarbeidet, sier Fordal.
På begge sider av grensa finnes det mennesker og institusjoner som kan oppnå fordeler av å samarbeide med hverandre. Det kan være skoler og elever som besøker hverandre og utveksler erfaringer. Det kan være idrettslag som krysser grensa for å trene eller konkurrere. Det kan være kulturinstitusjoner som oppsøker hverandre for å lære og dele.
- I det hele tatt, alle deler av Barents-samfunnet har en gevinst av å jobbe sammen. Mulighetene er mange, sier Fordal.
Starten på noe større
Derfor tror han at de første 25 årene med Barentssamarbeid bare er starten på noe langt større. De arktiske områdene vil få en stadig større betydning i internasjonal politikk og næringsliv i årene som kommer, og Fordal tror Barentssamarbeidet kommer til å få en sentral posisjon i denne satsingen.
- Det er i Barentsregionen at det bor flest folk i Arktis. Det er her utviklingen har kommet lengst. Derfor er også mulighetene størst her, sier Fordal.
Fordal ønsker ikke å spå hvilken form og retning Barentssamarbeidet kommer til å ta i årene som kommer. Det er ikke det viktigste, så lenge Barentssekretariatet får jobbe videre med å styrke de folkelige relasjonene i nord og bygge bro på tvers av grensene. Det skal være attraktivt å bo i Barentsregionen.
- Du får aldri et bedre forhold mellom to land enn det forholdet du klarer å skape mellom folkene som bor der. Det var et viktig grunnprinsipp for de politiske lederne som satt i kinoen i Kirkenes i 1993 og etablerte Barentssamarbeidet, og det har vist seg å være en suksessfaktor for Barentssamarbeidet. Derfor vil vi fortsette å legge til rette for at nordmenn, russere, svensker og finner har muligheten til å møtes og i fellesskap skape vekst i Barentsregionen, avslutter Fordal.