Kryssing av Schengen-grensen

Avtalen om en visumfri sone 30 km på hver side av den norsk-russiske grensen er et viktig og historisk steg i arbeidet med å sikre visumfrie reiser mellom Schengenområde og Russland. Avtalen vil kunne få betydning for europeisk grenseregionalt samarbeid.

Det signaliserer at EU, tross alt, kan være fleksibel når det gjelder hvilke regler som skal gjelde for Schengen-samarbeidet, og at det er mulig å gjøre pragmatiske justeringer i forhold til Schengen-områdets yttergrense. Innføringen av et grenseboerbevis i nord er en stor sak i seg selv, og det er et viktig første skritt på veien mot et Europa hvor reise mellom land innenfor og utenfor Schengen-området blir så enkelt som det bør være. Det er første gang Russland har inngått en slik type avtale med et Schengenland.

Vanskelig virkelighet
Virkeligheten for mennesker som bor på østsiden av Schengen-grensen kan fortone seg svært problematisk. Ukraina som har opphevet visumordningen for vestlige statsborgere har ikke fått noe igjen for deres generøsitet. Dersom du ønsker å krysse grensen mellom Ukraina(Uzhgorod) og Slovakia(Kosice) kan du risikere å måtte tilbringe 5 timer på grensa, hovedsakelig med utstrakte kontroller på Schengen- siden.

En i utgangspunktet enkel tur på 100 km mellom de to byene tok oss altså mer enn 5 timer! Men det er andre som har det verre. Trailersjåfører som frakter gods fra Ukraina inn i EU-landet Slovakia må være forberedt på at grensepasseringen kan ta 5 døgn eller mer! For de av oss som bor i Schengen-området, og kan passere grensene på innsiden fritt, og uten omstendelige kontroller, var turen fra Ukraina til Slovakia en kraftige påminnelse om en nær fortid der grensepasseringer var fysiske uttrykk for statens autoritet. Dette er samtidig hverdagen for innbyggere fra land helt øst i Europa som passerer grensen inn til Schengen-området. Og sist, men ikke minst, så er dette en tydelig illustrasjon av hvorfor grensekontroller i Europa må effektiviseres og gjøres vennlig.

Kreves politisk vilje
På Storskog grensestasjon og den norsk-russiske grensen kan ventetider på 5 timer, som mellom Ukraina og Slovakia forekomme, men det hører definitivt til sjeldenhetene. Hvordan situasjonen vil være i nær framtid er det vanskelig å si noe sikkert om, men det forhold at antallet grensepasseringer de første 8 månedene i 2010 allerede ligger 20 % over antallet passeringer i hele 2009, tilsier at ventetiden kan komme til å bli lenger på Storskog enn hva vi er vant til i dag, dersom det ikke settes inn tiltak.

Det er åpenbart at dagens situasjon er til ulempe for Russland når det gjelder handel og økonomisk utvikling, folk-til-folk-kontakt, forskningssamarbeid og studentutveksling, kultursamarbeid, familieforbindelser, og generell kapasitetsbygging. For at prosessen med å rydde av veien de problemene som er knyttet til kryssing av Schengen-grensen skal lykkes, vil det kreves sterk politisk vilje - både hos EU/Schengen-landene, og landene som står utenfor samarbeidet. Faktum er at det er Russland og utenriksminister Sergei Lavrov som er pådriver for å avskaffe visumordningen mellom EU og Russland.

Flere mulige løsninger
I påvente av en permanent løsning er det mange måter å legge til rette for smidigere samarbeid over grensene på – grenseboerbevis kan være et første skritt. Selv om løsningen man har kommet fram til i grenseområdet mellom Norge og Russland ikke nødvendigvis kan overføres til alle grenseområder i Europa, så er den et eksempel på en ”beste tilgjengelige praksis”, og den kan gi verdifull innsikt i hvordan man kan utvikle grenseoverskridende samarbeid.

Barentsinstituttet og det norske Barentssekretariatet er deltagere i nettverket som arbeider med "Europeisk grensedialoger" som bl.a. har partnere i det østlige Sentral-Europa. De grenserelaterte problemene som oppstår når stater utøver sin autoritet gjennom grensekontroll kan best løses ved at grensene mellom nasjonalstater bygges ned og nye moderne kontrollfunksjoner etableres.

Ved å ta et slikt grep vil ulikheter mellom landene i et utvidet Europa avta eller forsvinne helt. Den økonomiske utviklingen vil skyte fart, familiebånd vil bli styrket, gjensidig kulturell forståelse vil fremmes, og gode naboforhold vil bli normen. Avtalen om grenseboerbevis som Norge og Russland har signert, er politisk viktig som.

Seks forhold avgjørende
Basert på de erfaringene som er gjort gjennom Barentssamarbeidet og andre transregionale samarbeidskonstellasjoner er det seks forhold som er avgjørende dersom vi skal få til et godt europeisk grenseregionalt samarbeid:

Lokal forankring: Interessene, ønskene og behovene til de som faktisk bor i grenseområdene må sette dagsorden for hvilke typer grenseoverskridende samarbeid som utvikles på tvers av Schengen-grensen.

Nasjonal og overnasjonal støtte: Tiltak for å legge til rette for samkvem over grensene må ha politisk støtte fra politikere og beslutningstakere på nasjonalt og overnasjonalt (EU/Schengen) nivå.

Informasjon: For å kunne dekke kunnskaps- og kompetansebehov i grenseområdene bør det etableres en informasjonsportal for grenserelaterte spørsmål som angår hele Schengens yttergrense-område.

Kompetansebygging: Kunnskap om kompetanse- og kapasitetsbygging bør gjøres tilgjengelig for dem som ønsker å utvikle grenseoverskridende samarbeid med bi- og multilaterale partnere i Europa.

Offentlig samtale: For å styrke den offentlige dialogen om grenserelaterte problemstillinger bør det etableres et sekretariat som kan ta på seg rollen som informasjonsbank, tilrettelegger og møteplass, og der grenseoverskridende spørsmål, politikk, problem, suksesshistorier etc., kan diskuteres, debatteres, og løses.

Effektivet: profesjonelle, teknologisk avanserte grensestasjoner er helt avgjørende for å løse praktiske problem knyttet til grensekryssing.