Målet var å få oversikt over pågående forskning, og identifisere de viktigste kunnskapshullene om ungdom og samfunnsutvikling i distriktene – også med særlig blikk på nordområdene og urfolksungdom. Diskusjonene som fulgte, ga tydelige signaler om hvor behovene er størst.

Et felles løft for bedre kunnskap om ungdom i distriktene

Forskerverkstedet «Ung i Distrikts-Norge» ble arrangert av Distriktssenteret, med Barentssekretariatet som samarbeidspartner. Dette partnerskapet er naturlig: begge organisasjonene arbeider med kunnskapsbasert distrikts- og samfunnsutvikling, og begge har ungdom som en sentral målgruppe. Samtidig tar Barentssekretariatet med seg erfaringer fra prosjekter knyttet til ungdom og urfolk i nord.

Formålet med dagen var å få oversikt over pågående og planlagt forskning om ungdom i distriktene, og å identifisere hvilke kunnskapshull forskningsmiljøene mener bør prioriteres framover.

Fraflytting, tilhørighet og hvem som egentlig blir hørt

Dagen samlet forskere fra blant annet OsloMet, UiT, Nordlandsforskning, Nord universitet og MUCF (Sverige). Presentasjonene viste mange ulike perspektiver – fra psykisk helse og levekår til medvirkning, identitet, næringsutvikling og unges overganger i livet.

Forskerne pekte blant annet på:

• Psykisk helse blant ungdom, særlig jenter i distriktene, er en utfordring som krever mer oppmerksomhet
• Utenforskap kan være vanskelig å fange opp, fordi de mest ressurssterke og engasjerte ungdommene ofte er de som fyller rollene i ungdomsråd og elevråd
• Ungdoms medvirkning trenger nye modeller som inkluderer flere typer unge – ikke bare de som allerede er aktive

Temaene ble fulgt opp i gruppearbeid senere på dagen.

Gruppearbeid: Hva trenger vi egentlig mer kunnskap om?

Gruppearbeidet ble ledet av Distriktssenteret. Deltakerne fikk blant annet diskutere:

«Hvilke tema og forskningsspørsmål mener dere er viktigst å prioritere, og hvorfor?»

Diskusjonene var brede og dekket alt fra arbeidsliv til kultur, tilhørighet og demokratisk deltakelse. Selv om gruppene hadde ulike innfallsvinkler, gikk flere hovedtema igjen.

Eksempler fra diskusjonene:

1. Hva får unge til å bli – ikke bare til å flytte?

Deltakerne understreket at det ofte finnes mye forskning på hvorfor ungdom flytter, men mindre kunnskap om hva som faktisk skaper bo- og blilyst. Dette samsvarer med oppsummeringen fra en av gruppene, som etterlyste forskning på tilhørighet, trivsel og oppvekstmiljø i små samfunn – og hvordan dette påvirker unges valg over tid.

2. «De samme stemmene går igjen»

Det ble diskutert at ungdomsmedvirkning ofte involverer en smal gruppe engasjerte unge. Flere pekte på at vi trenger forskning som viser hvordan vi kan høre stemmene til ungdom som ikke naturlig melder seg – og hvordan medvirkning kan forankres bedre i skolehverdagen.

3. Oppvekstmiljø, hverdagsliv og utenforskap

Diskusjonen tok opp at mange unge som ikke driver med idrett, eller ikke passer inn i det typiske «bygdeungdomsformatet» ofte faller utenfor. Deltakerne etterlyste kunnskap om hva som skaper inkluderende oppvekstmiljø, særlig for jenter og unge som skiller seg ut på bakgrunn av interesser, bakgrunn eller identitet.

4. Arbeidsliv, aktivitet og entreprenørskap

Flere stilte spørsmål ved hva som faktisk skaper aktivitet og arbeidsmuligheter i distriktene. Det ble trukket fram at unge gründere møter særskilte barrierer – og at kommuner trenger bedre kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker. Temaene speiler funnene i oppsummeringen fra gruppearbeidet, der deltakerne meldte behov for innsikt i bo- og blilyst, oppvekstmiljø, arbeidsmuligheter og bred ungdomsmedvirkning.

5. Praktiske grep som virker

Noen understreket betydningen av konkrete, praktiske tilnærminger som andre kommuner og organisasjoner kan ta i bruk. Det ble etterlyst metoder og verktøy som gjør det enklere å nå bredere grupper av ungdom, skape inkluderende møteplasser og utvikle lokale strukturer som støtter opp under medvirkning, trivsel og tilhørighet i hverdagen.

Særlig relevans for Barentsregionen og nordområdene

For Barentssekretariatet er denne typen kunnskapsutvikling helt sentral. Sekretariatets strategi for 2025–2030 løfter fram ungdom og urfolk som tverrgående prioriteringer i all virksomhet.

De nordlige grenseregionene står i tillegg i en særstilling: store geografiske avstander, demografiske endringer, og unike kulturelle og institusjonelle forhold påvirker hverdagslivet til unge i Nord-Norge og Sápmi.

Gjennom programmet BarentsUng tilbyr Barentssekretariatet en egen prosjekt- og reisestøtteordning for personer under 30 år, som skal gi flere unge mulighet til å utvikle og gjennomføre egne initiativer på tvers av grenser.

Samarbeidet mellom Distriktssenteret og Barentssekretariatet gir derfor mer enn bare faglig utveksling – det skaper en kobling mellom nasjonalt distriktsarbeid og grensekryssende nordområdeperspektiv. Sammen kan aktørene bidra til et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag om ungdom i nord.

Hvor går arbeidet videre?

Distriktssenteret vil nå systematisere innspillene fra forskerverkstedet og bruke dem i sitt videre arbeid med kunnskapsutvikling og forskningsbestillinger. Målet er å styrke kommunenes og regionenes evne til å utvikle treffsikre tiltak for barn og unge.

For Barentssekretariatet blir innspillene viktige i arbeidet med å forstå hvordan ulike samarbeidsstrukturer – både lokale og nordiske – påvirker ungdom i nordområdene og framtidas grensekryssende samarbeid.

Et felles prosjekt for framtida i distriktene

Forskerverkstedet viste stort engasjementet for ungdom i distriktene – og at forskningsmiljøene står klare til å bidra. Det er bra, for hovedspørsmålet mangler fortsatt klare svar:

Hvordan skaper vi lokalsamfunn hvor unge både kan, vil og ser for seg en framtid?

Verkstedet 19. november var et nyttig skritt på veien, og partene ser frem til videre samarbeid.

Har du en prosjektide? Ta gjerne kontakt, eller les mer om våre prosjektmidler her.