UD satser mer på Barentssamarbeidet

Utenriksdepartementet øker Barentssekretariatet sin bevilgning til 36 millioner kroner i 2010. Det betyr en million kroner mer til norsk-russisk samarbeid enn forrige år. – Prosjektmidlene fra Barentssekretariatet fyller et viktig behov, sier sekretariatets styreleder Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune.

Stig Olsen, board leader of Norwegian Barents Secretariat

Det nære folk-til-folk samarbeidet har vært bærebjelken i Barentssamarbeidet siden det ble etablert, og hvert år siden 1994 har Utenriksdepartementet bevilget penger for å styrke kontakten på tvers av den norsk-russiske grensen. Det er Barentssekretariatet som på vegne av Utenriksdepartementet fordeler disse prosjektmidlene til gode norsk-russiske samarbeidsprosjekt.

Nåværende styreleder i Barentssekretariatet er Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune. Det er Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner som i felleskap eier Barentssekretariatet. Olsen er meget godt fornøyd med tilsagnet fra UD for 2010.

– En million kroner ekstra betyr og en million kroner mer til regionalt samarbeid i nord, sier Olsen.

– Viktig behov

Barentssekretariatet støtter årlig rundt 200 norsk-russiske prosjekter, som fordeler seg innenfor sekretariatet sine satsingsområder. Næringsliv, miljø, sport, kultur, kompetanse, urfolk, helse og utdanning.

– Barentsprogrammet fyller et viktig behov med sine prosjektmidler. Det store antallet søknader viser at stadig mer folk i Nord-Norge og Nordvest-Russland ønsker å delta i felles prosjektsamarbeid for å lære av hverandre, sier Olsen.

En utfordring for samarbeidet har vært at antallet søknader synker proporsjonalt med avstanden til den russiske grensen. Olsen sier at store avstander er noe vi alltid har måttet forholde oss til i nord. De mange gode Barentsprosjektene som har blitt gjennomført av ulike miljøer i Nordland viser imidlertid at avstand ikke trenger å være en hindring for godt samarbeid. Han håper derfor at enda flere nordlendinger etter hvert blir oppmerksomme på de mulighetene som støtte fra Barentssekretariatet kan gi.

Barents Review

Siden de første prosjektbevilgningene ble gjort på midten av 90-tallet har programmet vært i stadig endring. Disse endringene har vært nødvendig for å justere programmet i forhold til gjeldende politiske prioriteringer og samfunnsendringer i regionen.

– Ved å overvåke og studere endringsprosessene man opplever i denne regionen, har Barentssekretariatet fortløpende justert finansieringsprogrammet for å tilpasse seg den nåværende og fremtidige utviklingen i Barentsamarbeidet, skrev prosjektkoordinator ved Barentssekretariatet Margrethe Alnes i sekretariatets nylig publiserte artikkelsamling ”Barents Review 2010”.

En viktig utvikling de siste årene er at den russiske medfinansieringen stadig øker i søknadene som sekretariatet får inn, noe som viser at russere for alvor har fått opp øynene for samarbeidet.