Økonomisk Utvikling i Nord

Økonomisk Utvikling i Nord

”Havretten utgjør et hovedgrunnlag for Norges velstand og velferd gjennom rettigheter til olje, gass og fiske.”(Jonas Gahr Støre, Kronikk Nordlys 26.juni 2010)

Russland og Norge er nå kommet til enighet om en løsning på avgrensningsspørsmålet i Barentshavet og Polhavet. Det som gjenstår er en godkjenning av avtaleutkastet i den Russiske Duma og Stortinget. Med den horisontale maktbalansen som er mellom statsminister Putin og president Medvedev, er det liten grunn til å tvile på at avtalen ikke vil bli godkjent av Dumaen. Sammensetningen av Stortinget tilsier en klar nasjonal konsensus i vår eneste reelle utenrikspolitiske utfordring, nemlig vårt forhold til Russland, og trygge klare internsjonalt godkjente grenser i Nord. Med en klar grense i havet vil det positive samarbeidet som har utviklet seg gjennom Barentssamarbeid og bilateralt på alle viktige områder også føre til et nytt og utvidet økonomisk samarbeid.

Avtalen i Barentshavet, og nye samarbeidskonstellasjoner mellom de arktiske kyststatene åpner også for en utvikling hvor Arktis vil kunne bli svært viktig for nye seilingsruter i internasjonal skipsfart. Fra å være en utkant i verdensøkonomien, vil Nordområdene innta en viktigere økonomisk og geopolitisk posisjon. Denne sommeren illustrerer dette veldig godt på flere måter. Først har vi Ouslands guttetur gjennom både Nordøst- og Nordvestpassasjen. Kanskje ennå viktigere er at russerne ved Sovkomflot frakter olje fra Varandey til Japan, altså bruker de hele den Nordlige Sjørute. Videre går to oljelaster fra Murmansk til Chukutka. Dette området fikk tidligere oljeforsyningene fra Vladivostok, ved Stillehavskysten. Det tyske rederiet Beluga som gjorde de første kommersielle shippingoperasjonene som et ikke-russisk rederi langs Den Nordlige Sjørute i fjor, vil også i år gjennomføre nye. Mulighetene som ligger i de nye seilingsmønstrene tilsier også at sikkerhet, redning og miljøaspektene må vektlegges i den videre utviklingen.

Alle de utviklingstrekk vi ser for Nordområdene tilsier at Norge må ha fokus på de næringspolitiske mulighetene. For befolkningen i Nordområdene er det viktig med en balansert bærekraftig økonomisk utvikling som sikrer bosetning, nye arbeidsplasser og miljø. Nordområdene vil kunne spille en positiv sentral rolle også i den generelle vanskelige økonomiske situasjonen Europa nå gjenopplever med stagnasjon, suppekjøkken i hovedstedene og stor ungdomsledighet.

Et europeisk samarbeid på energi vil være en av nøkkelfaktorene for å sikre ny stabil økonomisk utvikling. Russland og Norge er de viktigste landene i denne utvikling. Russland har nå full trykk på gassutvinning på Yamal, og det sprenges og prosjekteres i Teriberka for å kunne lande gassen fra Shtokman. Hva gjør Norge? Vår gassproduksjon vil falle dramatisk etter 2020-25 dersom vi ikke utvikler nye felter. Det vil ikke være gass å rense på Kårstø etter 2025. EU-Kommisjonen har beregnet at Europa vil være 77% avhengig av russisk importert gass i 2020, dersom ikke Algerie og Norge øker sin produksjon. Jeg mener at Norge bør se sammenhengen mellom en evt. økt petroleumsaktivitet langs kysten av Nord-Norge og Barentshavet med et nærmere energisamarbeid med Russland. Et utvidet samarbeid med Russland vil kunne realisere en gassledning til feltene i Barentshavet, hvor Russland kan vurdere å bruke norsk gassinfrastruktur for eksport av sin gass. Et slikt omfattende energisamarbeid vil også ha en sikkerhetspolitisk dimensjon som vil være gunstig for Norge.

Gassproblematikken er blitt ytterligere komplisert med at nye teknologi har gjort skifergass tilgjengelig til en fornuftig pris. Dette har medført et sammenbrudd i omsettingen av LNG i USA. Men dette trenger ikke å bli situasjonen i andre markeder, for eks det asiatiske. Betydningen av skifergass kan være mer psykologisk enn reel, da produksjonen av skifergass er begrenset. Behovet for energi og teknologien for å rense gassen vil etter min mening gjøre gass svært viktig i framtidas energi og industriproduksjon. Det viktigste for oss som bor i Nord er at denne utviklingen skaper ny aktivitet og utvikling for den arktiske befolkningen. Derfor er reaksjonen fra politikerne i Finnmark sunn mot planene som ENI har med Goliat. Vi er alle imot olje og gass hvis selskapene kun har lenser å tilby. På samme måte må også de nye vindkraftprosjektene skape grunnlag for nasjonal og regional utvikling, og ikke kun krafteksport ut av regionen.

Russland og Norge har vist gjennom forvaltningen av Barentshavet hvordan to land kan samarbeide for å sikre et bærekraftig uttak av marine ressurser. Disse erfaringene kan også brukes på de ikke-fornybare ressursene som finnes i Nordområdene. Petroleumsresurser, mineraler, transport og logistikk åpner områder for mer økonomisk samarbeid. En balansert og bærekraftig økonomisk utvikling er et av de viktigste svarene for befolkningen i Arktis. Det motsatte er tilfellet når EU forbyr omsetting av selprodukter. Utvikling av Nordområdene må være basert på fakta, og ønske om et omfattende samarbeid mellom de arktiske statene, og ikke på romantiske forestillinger etter et besøk i Longyearbyen.

Rune Gjertin Rafaelsen
Sekretariatsleder