«Hvor er min bestefar begravd?»

Nå kan flere få svar.

Published 30. сентября 2021

Av: Ksenia Novikova

NORDLAND: Året er 1950. Det er kald krig mellom øst og vest.

Lyden av en eksplosjon fyller luften på Saltfjellet. Der en betongtavle stod som monument for falne kamerater, ser man nå kun rester av Bjørnelva fangeleir. De døde som var begravet her, er fraktet til en felles krigskirkegård – og glemt av de fleste.

Men på lokasjonen kan man den dag i dag finne biter av betong, ikke langt fra E6, fremdeles med lesbare kyrilliske inskripsjoner.

Nå skal Bjørnelva få et verdig monument som minnes krigsfangene og historien som utspilte seg her.

Historien om de sovjetiske krigsfangene på norsk jord er en tragedie.
Dødsleir på norsk jord

Nazistenes store prosjekt i Nord-Norge, byggingen av jernbane, kostet tusener av krigsfanger livet. De fleste kom fra Sovjetunionen, Jugoslavia og Polen. Bare i Nordland ble det mellom 1943 og 1945 etablert 57 fangeleirer, fra Mo i Rana til Drag i Hamarøy, for om lag 26 000 krigsfanger.

Bjørnelva var en av de verste fangeleirene.

Nærmere en tredjedel av fangene mistet livet i løpet av året leiren eksisterte. Mange døde av sykdom, sult og utmattelse. Noen ble mishandlet og drept.

– Fangene ble behandlet som undermennesker av nazistene. Det ble ikke bygget mye jernbane under slike forhold, men de fikk lagt deler av strekningen som NSB gjorde ferdig etter freden, forteller Michael Stokke.

Michael jobber for Narviksenteret som drifter Narvik krigsmuseum og forsker på krigshistorie.

Forsker Michael Stokke forteller om Prosjekt Nordlandsbanen.
OBS: Jernbanen kom til Lønsdal (rett forbi Bjørnelva-leiren)i 1947, og til Fauske i 1958.
Etterkommere finner svar

Bjørnelva har også blitt et symbol på det som skjedde etter krigen da mange sovjetiske minnesmerker ble ødelagt over hele landet. I tiårene som fulgte andre verdenskrig, med mistro og rivalisering mellom øst og vest, var det lite samarbeid mellom Norge og Russland.

– Det var en dårlig utvikling, som har ført til at fangene på en måte har blitt litt glemt i Norge og i forskningen. Siden 1990 har mye nytt kommet opp. Samarbeidet vi nå har med historikere i Arkhangelsk og Moskva, gjør at vi får mye kunnskap, fastslår Stokke.

  • Rundt 100.000 sovjetere ble tvunget til å arbeide i Norge under krigen
  • 14.000 døde
  • De ble brukt som slavearbeidere for å bygge ut infrastruktur etter Hitlers ønske, blant annet Nordlandsbanen, riksvei 50 (nåværende E6) gjennom Nordland, forsvarsanlegg som ubåtbunkerne i Trondheim og Bergen.
  • To tredjedeler av fangene var høsten 1944 i nord, der Nordland alene stod for halvparten med minst 115 leirer.

Kilder: NTB, NRK og Narviksenteret

Nå kan historikere i Norge og Russland sammenligne sine funn gjennom siste 70 år, supplere hverandre med dokumenter fra arkivene sine og se nye sammenhenger. Eksempelvis har den store krigsgravplassen i Tjøtta hvor 8000 krigsfanger ligger begravd, manglet 7000 navn. Takket være samarbeidet, har flere navn kommet til, som gjør det enklere for etterkommere å finne dem.

– Vi får henvendelser hver eneste måned fra russere og ukrainere som lurer på hvor deres besteforeldre og fedre er begravet. Nå kan flere få svar, sier Stokke.

Stiftelsen Narviksenteret arbeider med formidling av kunnskap om fred og krig.
Informasjon for fred

Forskerne har samlet inn informasjon, dokumenter, foto og video fra Bjørnelva. Neste fase blir å lage minnesmerke, informasjonstavler og skilt der fangeleiren lå. Norske og russiske kunstnere har sammen laget forslag til hvordan dette kan se ut, og forslaget er sendt ut på høring.

– For oss er det naturlig å samarbeide med russiske historikere og forskningsinstitusjoner. Historien til de sovjetiske krigsfangene er viktig for både Norge og Russland, sier Eystein Markusson som er direktør for Narviksenteret.

I tillegg til å være en forskningsinstitusjon og et museum, er Narviksenteret et freds- og menneskerettighetssenter. Direktøren mener at det internasjonale samarbeidet også har et tydelig fredsaspekt.

– Det er alltid interessant å se felles historie fra et annet perspektiv. Det bidrar til at vi forstår hverandre og kan jobbe sammen bedre, sier Markusson.

Målet med prosjektet er å kartlegge, dokumentere, bevare og formidle historien rundt de tyske krigsfangeleirene under andre verdenskrig og tvangsarbeidet de sovjetiske fangene utførte på Nordlandsbanen.

  • Prosjektet vektlegger hva som skjedde med de falne soldatene, hvor de ble gravlagt og hvordan deres minne er blitt ivaretatt gjennom etterkrigsårene og fram til i dag.
  • Formidlingen vil ha form som publikasjoner, utstillinger, skilting, seminarer, markeringer ved minnesmerkene, produksjon av minnested med mer.
  • Prosjektet er en del av Det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet, et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet i Norge og Naturressursministeriet i Russland.
  • Finansiert av Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Prosjektleder: Riksantikvaren.

Russisk partner: Likhatsjev nasjonale forskningsinstitutt for natur- og kulturminner.
Øvrige partnere: Universitetet i Arkhangelsk, Museet i Arkhangelsk, Det statlige institutt for kunstvitenskap i Moskva, Narviksenteret, Nordland fylkeskommune, Nordlandsmuseet, Helgeland Museum.

Varighet: 2016 – 2021

Bjørnelva krigsfangeleir

Dette bildet er tatt av en ukjent tysk fotograf. Narviksenteret er eier.