- Frykter at urfolkspråkene vil forsvinne i Russland

- Barna blir assimilert inn i den russiske majoritetskulturen og mister sine røtter, sier russisk urfolksleder som besøker Tromsø.

 

Les også
  •  
Kan ny forskning løse gruvetvister?
  •  
Alt klart for Barents Urfolkskongress
  •  
BIPC 2015
   

Hvordan de mange urfolkspråkene i Barents-regionen skal bevares er et av hovedtemaene når over 50 urfolksdeltakere møtes til årets viktigste møte i Tromsø i begynnelsen av februar.

Situasjonen for de russiske urfolkene, som nenetserne som bor på tundraen i Nordvest-Russland, er svært kritisk, forteller Vladislav Vyucheysky. Han leder reindriftsunionen i Nenets autonome fylke, og ser med uro på framtiden for sitt eget språk – og sitt eget folk.

- Uten språk, ingen tradisjoner. Og uten tradisjoner, intet folk, sier han.

Sammen med andre urfolksrepresentanter og språkeksperter deltar Vyucheysky i debatten om urfolksspråk den 5. februar i Tromsø.

Det er Senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet, og Arbeidsgruppe for urfolk i Barentsregionen som arrangerer konferansen ”Indigenous Barents 2050- Impacts of our footprints” i forbindelse med Barents urfolkskongress, som samler urfolkspolitikere fra hele Barentsregionen.

Det finnes over 40 ulike urfolksspråk i Russland, men situasjonen for mange av dem er svært kritisk. Enkelte språk snakkes bare av tre til fire personer.

I en lov fra 2013, signert av president Vladimir Putin, understrekes det at undervisning i minoritetsspråk aldri må «true det russiske språkets fremmarsj». Loven anerkjenner retten til undervisning i minoritetsspråk, men det er ikke obligatorisk å garantere slik undervisning. I praksis betyr det at urfolkspråkene blir systematisk nedprioritert i den offentlige skolen, mener Vyucheysky.

- Når ungene flytter til byene og blir assimilert inn i den russiske majoritetskulturen, mister de språket. Med det mister de også lysten til å drive med reindrift og annen tradisjonell urfolksnæring. Jeg frykter for vår eksistens som folk, sier han.

Vyucheysky ser en klar sammenheng mellom tap av språkkunnskap og nedgangen i tradisjonelle urfolksnæringer. Av 7.000 nenetsere i Nenets, er i dag 930 personer involvert i reindrifta. For ti år siden var tallet 2.000.

Vyacheiskyj spår at tallet vil være nede i 400 om ti år.

- De som driver med reindrift besitter utrolig mye kunnskap om naturen og klimaendringene. Min sønn er ikke vokst opp på tundraen, og ville være hjelpeløs der ute. Det sier noe om hvor alvorlig situasjonen er, sier han.

Nenetserne utgjør, sammen med samer i fire land og vepserne i Russland, urfolkene som lever i Barentsregionen.

Til konferansen "Indigenous Barents 2050 - Impacts of our footprints" som avholdes på UiT Norges arktiske universitetet kommer det flere språkeksperter. Ikke alle er like pessimistiske. Den vepsiske journalisten og språkaktivisten Larisa Chirkova mener man kan få språket til å leve gjennom aktiv bruk av TV og radio. Rektor ved samisk høgskole i Kautokeino tilbyr undervisning i alle fag på samisk og professor Jussi Ylikoski ved Universitetet i Tromsø skal overbevise de fremmøtte om at urfolkspråkene kan overleve selv om stadig færre har dem som hovedspråk.

Hvor: UiT Norges arktiske universitetet, Campus Tromsø, Teorifagbygget, Auditorium 2
Når: 5. februar, klokken 08.00- 12.00

Se program for Urfolkskonferansen