I Kirkenes møter Norge verden

Photo: Atle Staalesen

- I den krevende geopolitiske situasjonen vi står i, er det norske Barentssekretariatet en åpen dør for sivilt samarbeid med Russland, skriver sekretariatsleder Laila Dalhaug og Anja Salo i denne kronikken.

Barentssekretariatet i Kirkenes befinner seg en 15 minutters kjøretur fra Storskog, der over  5.000 migranter og asylsøkere på få måneder har krysset grensen mellom Russland og Norge. Journalister fra hele verden er innom kontoret for å få informasjon om den arktiske ruten og forholdet mellom Norge og Russland.

Igjen har lille Kirkenes, med sine 4.000 innbyggere, vist seg å være Norges viktigste geopolitiske område – et sted der Norge møter verden. Reisen mellom Kirkenes og Nikel tar bare 40 minutter, men er kanskje den lengste politiske reisen i Europa. 
 
Migrasjonskrise
Mange spør seg om flyktningsituasjonen på Storskog er en villet russisk politikk og dermed et ledd i en hybridkrig mot Norge, som et motsvar mot de restriktive tiltakene.  Flere innbyggere og politikere både lokalt og nasjonalt har tatt til orde for at grensen til Russland må stenges. En slik løsning ville vært en katastrofe for Barentssamarbeidet, som er basert på sivilt samarbeid mellom folkene i nord.  

Denne uka besøkte statsminister Erna Solberg Kirkenes. Her understreket hun at å stenge grensen er absolutt siste utvei, fordi et slikt tiltak vil gjøre stor skade på folk til folk-samarbeidet. Statssekretær i Utenriksdepartementet Tore Hattrems Murmansk-besøk tidligere i uka var også et tydelig signal om at regjeringen deler vårt syn om at dialog med russiske myndigheter er viktig for å unngå en migrasjonskrise på grensa. 
 
En åpen dør for samarbeid 

Etter den folkerettsstridige annekteringen av Krim, er forholdet mellom Vesten og Russland iskaldt. I den krevende geopolitiske situasjonen vi står i, er det norske Barentssekretariatet en åpen dør for sivilt samarbeid med Russland. I snart 23 år har vi fulgt utviklingen i Nordvest-Russland tett og har gode kontakter både på grasrot og politisk toppnivå. 
 
Og samarbeidet har stadig små hverdagsseire. Til tross for et stadig mer konservativt russisk samfunn, der ortodokse verdier og tradisjonelle kjønnsmønster spiller en viktig rolle, har folk til folk-samarbeidet ført til at det i dag er seks forskjellige fotballklubber for jenter i Murmansk fylke. For fire år siden var tallet null. Vi skal fortsette å støtte russiske initiativ på damefotballfronten og andre sivile initiativ i regionen.
 
Stoltenbergs fred
I år er det 20 år siden Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) etablerte en egen russlandsavdeling.  Året 1995 var den unge staten Russland midt i et kaotisk tiår. Markedsøkonomi og demokrati skulle innføres i rekordfart, samtidig som russiske styrker kjempet mot et fullt opprør i utbryterrepublikken Tsjetsjenia i Nord-Kaukasus. 
 
Tre år tidligere tok daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg initiativ til Barentssamarbeidet. Stoltenberg så mulighetene som åpnet seg i nord i kjølvannet av
På mange måter står dagens RuSovjetunionens fall. Målet med samarbeidet var å skape fred og stabilitet i regionen, og knesette viktige verdier som demokrati og ytringsfrihet. 
 
Økonomisk nedgang
På mange måter står dagens Russland overfor mange av de samme utfordringene som den gang.  Presset mot sivilt samfunn i dag viser at Stoltenbergs visjon er like aktuell i dag som på 90-tallet. Også i dag er landet involvert i kriger som krever enorme økonomiske og menneskelige ressurser. Russland har fremdeles en råvareavhengig økonomi. Russere flest får dårligere råd som følge av sanksjoner og handelsboikott, og etterspørselen etter olje og gass synker. Som følge av de restriktive tiltakene opplever Russland en massiv kapitalflukt og Murmansk står nå på listen over fylker som trenger statlige subsidier for å tiltrekke seg arbeidskraft.   

Til tross for dette er Putins popularitet i Russland på skyhøye 89,9 prosent, viser en meningsmåling gjort av det uavhengige Levada-senteret i Moskva i oktober.  Det er ytre fiender som Ukraina, USA og Vesten generelt som sørger for rekordoppslutningen om presidenten, ifølge analysesenteret. Fiendebildet maner til felles kamp mot dem som anses for å stå i veien for Russlands suksess. 
 
«Utenlandske agenter»
Også sivilsamfunnet er berørt. Russiske myndigheter kartlegger all utenlandske støtte til russiske organisasjoner for å se om de kvalifiserer til betegnelsen «utenlandsk agent».  Med den nye NGO-loven må alle ikke-statlige organisasjoner som driver med politisk virksomhet og mottar pengestøtte fra utlandet, registrere seg som «utenlandsk agent». Organisasjonene må rapportere oftere om hva de driver med og levere fyldige regnskaper. De skal få lov til å eksistere, men det russiske folk skal vite hvem de er og hvem de jobber for.
 
Også NGO-ene i Barentsregionen rammes av «agentloven». I vår ble Murmansk-kontoret til den norske miljøorganisasjonen Bellona bedt om å registrere seg som utenlandsk agent, noe som gjorde at organisasjonen i september bestemte seg for å legge ned virksomheten.
 
Åpenhet om pengestøtte
Russiske myndigheter mener konflikten i Ukraina ble delfinansiert av amerikanske demokrati-NGOer. Frykten er selvsagt et Maidan i Moskva. I Kreml ser man med uro på at transaksjoner som går til Russland kan bli kanalisert gjennom revolusjonære og separatistorienterte politiske grupperinger. 
 
Dette er noe vi som naboer må akseptere, og en åpenhet overfor myndighetene på andre siden av grensen er nødvendig.  For å dempe uroen deler vi derfor all informasjon om hva det gis prosjektstøtte til gjennom Barentssekretariatet. Som deltagere i det norsk-russiske samarbeidet må vi forholde oss til loven, og se på hvordan vi kan videreutvikle folk til folk-samarbeidet innenfor de nye rammene.  
 
I disse dager starter Barentssekretariatet en debattserie som skal ta for seg viktige problemstillinger i Barentsregionen.  Den første debatten handler om agentloven og hvordan samarbeidet kan fortsette innenfor den nye lovgivningen. Til dette arrangementet inviteres også russiske myndigheter, for vi vet at vi kun gjennom dialog og felles forståelse, kan bygge en framtid i regionen.  

­­